Leder

Aftenposten mener: Spania har ikke råd til mer handlingslammelse

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Spanias statsminister Mariano Rajoy kan ha god grunn til å virke noe betenkt. Foto: JUAN MEDINA, REUTERS/NTB SCANPIX

Om én uke har spanske velgere en sjanse til å gjøre slutt på krisen som har lammet politikken det siste halve året.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Håpet er at valget søndag 26. juni skal få Spania ut av den fastlåste situasjonen som oppsto mot slutten av fjoråret.

Ved valget i desember brøt topartisystemet sammen og ble erstattet av fire nesten jevnstore partier. Siden har de forgjeves forsøkt å lappe sammen et styringsdyktig flertall.

Statsminister Mariano Rajoy fra det konservative Folkepartiet har ledet et forretningsministerium, men det er ingen holdbar ordning. Landet er i dyp økonomisk krise og trenger en handlekraftig regjering.

Lite populær leder

Folkepartiet fikk 28,7 prosent og ble størst i forrige valg. Den posisjonen kan partiet trolig beholde, men det har ingen utsikt til flertall. Rajoy er upopulær på grunn av sin innstramningspolitikk og korrupsjonsaffærer i regjeringspartiet.

  • Spanias økonomi sliter tungt: Krisen blusser opp igjen

Sosialistpartiet ble nest størst med 22 prosent av stemmene. I likhet med Folkepartiet har sosialistene vesentlig lavere oppslutning enn i partienes glansdager, da de to vekslet om å sitte med regjeringsmakten.

Skapt av misnøye

Nykommerne i spansk politikk er to partier som hver på sin måte utgjør en protest mot det bestående: Det venstreorienterte Podemos (20,7 prosent) og sentrum/høyre-partiet Ciudadanos (13,9 prosent).

I motsetning til Hellas og Frankrike har Spania ikke noe stort protestparti langt ute på høyrefløyen. Med tanke på landets fascistiske fortid er det et sunnhetstegn for demokratiet.

Men systemet fungerer langt fra smertefritt, noe forsøkene på å danne regjering viste til fulle.

Et komplisert puslespill

Et samarbeid mellom Sosialistpartiet og Ciudadanos ("Borgerne") var nær ved å lykkes, men strandet på at Podemos nektet å gi parlamentarisk støtte.

En stor koalisjon mellom sosialister og konservative, slik man har i Tyskland, er utelukket. Det ville virke som et forsøk fra de etablerte på å holde de andre utenfor.

Spanske velgere begynner å miste tålmodigheten, selv om Rajoy forsikrer at økonomien er på bedringens vei. Mange er både oppgitt og sinte.

Venstresiden i medvind

Meningsmålinger viser at Podemos ("Vi kan") ligger an til å bli største parti i et valgsamarbeid med Forente venstre. Sistnevnte gruppering omfatter det en gang så mektige kommunistpartiet.

Lederen av Podemos, Pablo Iglesias, håper at Sosialistpartiet vil gå inn i et regjeringssamarbeid og gjøre ham selv til statsminister. Det vil i så fall bli den mest venstreorienterte regjeringen i Spania på lang tid.

Mange i Sosialistpartiet ser med stor ulyst på en slik mulighet. De frykter en uansvarlig økonomisk politikk inspirert av det venstreradikale Syriza i Hellas.

Har flere friere

De moderate sosialistene har ikke oppgitt håpet om et samarbeid med Ciudadanos, som på sin side også kan være interessant for Rajoy. Han kan trenge en partner som ikke er belastet av korrupsjon og som kan bidra med nye ideer i den økonomiske politikken.

Spania trenger en politisk mobilisering. Ledigheten ligger fremdeles over 20 prosent, som er mer enn det dobbelte av gjennomsnittet for EU. Dette kan ikke fortsette uten at samfunnet får varige skader.

Sett utenfra virker det åpenbart at både "gamle" og "nye" politikere må legge prestisjen til side og samarbeide til landets beste.

Les mer om

  1. Spania
  2. Mariano Rajoy
  3. Hellas
  4. Frankrike
  5. Tyskland
  6. Syriza
  7. EU