Leder

Aftenposten mener: Britene bør ikke gjøre som Norge

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
Flaggene har vaiet, og argumentene har haglet. Bildet er fra et "leave"-møte i London.

Norge som forbilde er et av de dårligste argumentene i britisk EU-debatt. Folkeavstemningen bør gi klart flertall for fortsatt medlemskap.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Rekken av merkedager i britisk historie får et nytt tilskudd 23. juni 2016. I hvert fall hvis man skal dømme etter den feberhete debatten de siste dagene.

Det er ingen mangel på store ord: Noen snakker om et historisk feilgrep dersom folkeavstemningen ender med flertall for utmelding av EU. Andre kommer til å feire et slikt resultat som en historisk seier – dagen da britene endelig tok kontrollen over landet sitt tilbake.

Skremsler og overdrivelser

Nei-siden – "leave" – har nektet seg lite når det gjelder dramatiske spådommer, spesielt når det gjelder masseinnvandring til De britiske øyer.

  • Dystre perspektiver blir trukket opp: Nei-siden skremmer med 76 millioner tyrkere

Tilhengerne av å forbli i EU – "remain" – har heller ikke spart på kruttet. Ja-sidens største problem har vært å mobilisere ekte entusiasme for å videreføre det bestående. Det har vært en utfordring i en tid der mange briter er misfornøyd med de etablerte politikerne.

Den tilspissede tonen overrasker ikke. Norge opplevde noe av det samme foran folkeavstemningene i 1972 og 1994.

De små og lykkelige

Mer uvant er det at vårt eget land har vært trukket inn i den britiske diskusjonen. "Leave"-tilhengerne har brukt Norge og Sveits som eksempler på at små land kan klare seg aldeles utmerket utenfor EU. Og det stemmer jo, noe enhver besøkende i Oslo eller Zürich enkelt kan bekrefte.

Norge blir trukket frem for å vise at utenforland kan få adgang til EUs indre marked og alle de økonomiske fordeler som det medfører. Derimot sies det mindre om at alt dette har en pris: Norge må både tilpasse seg EUs lover og bidra til budsjettene.

Tvilsomme regnestykker

"Prislappen" for hver nordmann er ikke vesentlig mindre enn for en innbygger i Det forente kongerike. Dette stiller argumentene om enorme besparelser ved en utmelding i et underlig lys. Betingelsen må i så fall være at britene greier å forhandle seg frem til å bli EUs første gratispassasjerer. Tro det, den som vil.

Sett fra Norge er det en vesentlig ulempe at vi ikke sitter ved bordet når avgjørelsene i EU blir tatt. Norge har aldri vært medlem av EU, men det har Storbritannia siden 1973. Da vil det svi å bli sittende på gangen når de andre snakker sammen.

Et viktig land

Så kan man innvende at Storbritannia er et betydningsfullt land med 65 millioner mennesker og verdens femte største økonomi, pluss en språklig og kulturell kapital som åpner både dører og hjerter. Et slikt samfunn vil selvfølgelig ikke ende som en isolert utpost i verden.

Men dette forhindrer likevel ikke at Storbritannia er mye nyttigere innenfor enn utenfor – i særdeleshet for Norge. En ting er at øyriket har et rotfestet demokrati som tåler store påkjenninger. Det er viktig i en tid der autoritære strømninger igjen har fremgang i Europa.

Praktisk og jordnært

Vel så viktig er det at Storbritannia har en praktisk tilnærmingsmåte til det europeiske samarbeidet. Britisk "common sense" passer norsk og nordisk tankegang mye bedre enn de grandiose vyer som dyrkes i enkelte kretser på Kontinentet.

Kort sagt: Britene behøves fortsatt i sin tradisjonelle rolle som en modererende og balanserende kraft i Europa.

I Norge bør vi også tilføye: Det er godt å ha en trofast venn på innsiden.

Les mer om

  1. EU
  2. Storbritannia
  3. Europa
  4. Brexit
  5. Erna Solberg