Leder

Aftenposten mener: 22. juli-minnesmerket bør plasseres på Utøykaia

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Utøykaia gir den nødvendige nærheten til det som skal minnes, og bør være mulig å godta også for naboer som helst vil glemme, ikke minnes det som skjedde 22. juli. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Alt tyder på at Statsbygg vil gå inn for å godkjenne Utøykaia som minnested for 22. juli-terroren i rapporten de overleverer kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i dag. Dessverre tyder også alt på at det ikke blir et punktum i denne lange og vonde historien. Harald Stabell, advokat for naboene i Utstranda Vel, har allerede varslet at et klarsignal fra Statsbygg kan bety nye runder i rettssalen.

Les også

NRK: Utøykaia blir godkjent som minnested for 22. juli

Til NTB sier lederen for velforeningen at det er «trist at de avfeier et helt lokalsamfunn,» og at en plassering av minnesmerket ved kaia dessuten er «nesten umulig å få til». Begge deler er galt.

Det er ikke et helt lokalsamfunn som stiller seg bak motstanden mot minnesmerket, men et delt. Noen naboer er positive til kaia som minnested, andre er negative. Og når Statsbygg konkluderer med at det er mulig å få til et minnested der, må vi anta at det stemmer og vil bli dokumentert i rapporten.

Det er heller ikke slik at lokalbefolkningen er blitt avfeid eller ikke blitt hørt. Flere alternativer er blitt skrotet nettopp fordi de er blitt hørt, og prosessen har trukket ut i tid, noe som utvilsomt har vært en belastning for mange. I utredningsarbeidet har Statsbygg i denne runden arrangert åpne møter, befaringer, en-til-en-samtaler og tatt imot innspill på e-post. Alle har hatt muligheten til å si sin mening.

Det er enkelt å forstå både motstanderne og tilhengerne av kaia som minnested. Men når ønskene er ulike og frontene steile, må noen før eller siden slå seg til ro med at resultatet ikke ble slik de ønsket.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

Det er gode grunner til å plassere minnesmerket ved Utøykaia, nær stedet der ugjerningene skjedde. Det har en funksjon for overlevende, etterlatte, lokalbefolkningen som hjalp til, og som en historieleksjon for kommende generasjoner. Det fungerer svært godt der messingklosser er blitt slått ned i fortauene der norske jøder ble hentet ut av leilighetene sine under andre verdenskrig, der tomme stoler er plassert ved Akershuskaia som et minnesmerke over dem som ble deportert, ved Falstad fangeleir utenfor Levanger, eller ved minnesmerket for de norske ofrene for tsunamien i Asia i 2004. Det er av naturlige årsaker ikke plassert der katastrofen inntraff, men i vannkanten på Bygdøy.

Ingen av disse minnesmerkene er blitt turistattraksjoner, men steder for refleksjon. Ingen av dem er usynlige, heller. Minnesmerker skal ikke være det, da har de ingen funksjon.

AUF har strukket seg i denne saken og bidratt til å dempe gemyttene. Nå må naboene gjøre det samme.

Les mer om

  1. 22. juli-minnesmerket
  2. Statsbygg
  3. Jan Tore Sanner
  4. Tsunami
  5. 22. juli

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    NRK: Utøykaia blir godkjent som minnested for 22. juli

  2. KULTUR
    Publisert:

    Utøya-naboer reagerer på minnested – varsler søksmål

  3. KULTUR
    Publisert:

    Naboer sier ja til minnesmerke på Utøya-kaia: – Det er ikke vi som er ofrene etter 22. juli

  4. KULTUR
    Publisert:

    22. juli-minnesmerket etableres på Utøya-kaia

  5. KULTUR
    Publisert:

    22. juli-minnesmerke blir på Utøykaia

  6. KULTUR
    Publisert:

    Her er de første skissene til nasjonalt minnested på Utøya-kaia