Det går tiår mellom hver gang det arrangeres politisk storstreik i Norge. Forrige gang var i 1998, ifølge Store Norske Leksikon. En av grunnene til at terskelen historisk har vært så høy, er at konsekvensene rammer mange. Det vil de gjøre også onsdag ettermiddag. Flytoget vil parkere. Trikken skal stå. Skoler og barnehager reduserer tilbudet. Mange steder legges arbeidet ned. Mange vil oppleve kø og forsinkelser.
Mange vil oppleve kø og forsinkelser
Det skal mot den bakgrunn mye til for at arbeidstagerorganisasjonene bør ta i bruk et så kraftig virkemiddel som en politisk storstreik.
Les også: Seks spørsmål om streik og arbeidsmiljøloven
Ved denne anledningen er det ikke grunnlag for det. Streiken er lovlig, men utgjør et politisk overspill fra arbeidstagerorganisasjonenes side.
Arbeidstagerne svartmaler
"Kanskje har fagbevegelsen svartmalt litt for mye på enkelte punkter, der forslagene er blitt mer moderate. Hvis regjeringen skulle komme med mye mer omfattende endringer, er de tøffeste argumentene i stor grad brukt opp", sierprofessor Steinar Holden til Nettavisen.
Det er en forsiktig, men fornuftig oppsummering av situasjonen.
Det er forståelig og som forventet at LO, Unio og YS misliker de viktigste endringene i arbeidsmiljøloven som Stortinget nå har til behandling. Det gjelder særlig en videre adgang til å ansette midlertidig arbeidskraft. Men også større rom til å arbeide mer overtid i perioder og flere søndagsvakter på rad skaper harme.
Moderate forslag
Samtidig har Regjeringen kommet arbeidstagerne et stykke i møte ved å foreslå endringer som begrenser eventuelle skadevirkninger av liberaliseringen. Når det gjelder midlertidig ansettelser vil det bli innført en tidsbegrensning på 12 måneder, karantenetid etter arbeidsforholdets slutt og en grense for andelen midlertidige ansatte på 15 prosent. Det blir heller ikke adgang til å jobbe mer overtid et helt arbeidsår sett under ett. Lovendringene innebærer kun mulighet til å ta lengre vakter og jobbe mer intenst i kortere perioder som så skal følges av perioder med mer fri enn i dag.
Eriksson har gjort for lite og lykkes for dårlig med å få trepartssamarbeidet til å fungere
Regjeringen har også fastholdt at den vil reversere forslaget om økt bruk av midlertidige ansettelser dersom det viser seg ikke å få flere i arbeid. Det er et viktig premiss for at liberaliseringen har vår støtte.
Eriksson har ikke skapt tillit
Arbeids— og sosialminister Robert Eriksson (Frp) har gjort for lite og lykkes for dårlig med å få trepartssamarbeidet til å fungere. Det er beklagelig. Et tillitsfullt forhold mellom Staten, de store arbeidstagerorganisasjonene og arbeidsgiverne er et viktig trekk ved vår samfunnsmodell. Det er ingen grunn til å ønske seg tilbake til situasjonen under de rødgrønne hvor LO fikk første, og ofte siste, ord i for mange saker. Men selv med en borgerlig regjering bør et trepartssamarbeid kunne bygge på en tillit som nå virker beklagelig tynnslitt.
Det er ingen grunn til å ønske seg tilbake til situasjonen da LO fikk første, og ofte siste, ord i for mange saker.
Det er til syvende og sist Erikssons ansvar at det er blitt slik. Det forsvarer likevel ikke at LO, Unio og YS onsdag oppfordrer sine 1,5 millioner medlemmer til å stoppe Norge uten god nok grunn.
Les også: