Leder

Aftenposten mener: Til frihetsgenerasjonens pris

  • Aftenpostens leder
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«NÅ SER VI en ny generasjon jenter med minoritetsbakgrunn stå frem. En frihetsgenerasjon... De skal vite at de har min, og vår, fulle støtte.»

Dette var det viktigste budskapet i statsminister Erna Solbergs femte og beste nyttårstale. En tale som i sterkere grad enn de fire tidligere konsentrerte seg om få, men sentrale temaer. Og som derfor fanget opp noen av de viktigste hovedlinjene i dagens Norge. Alle med krevende forandring som fellesnevner.

Modige jenter og kvinner med minoritetsbakgrunn har det siste året tatt sin rettmessige plass i det offentlige rom. Det er heldigvis ikke et nytt fenomen, men er blitt tydeligere. Noen av disse - ikke minst kjent fra Aftenpostens spalter - kaller seg «de skamløse jentene». De er heldigvis ikke alene, og står på skuldrene til moderne pionerer som har gått foran.

MEN DE OPPLEVER sterk motstand, også i form av «grove trusler og hets», slik statsministeren formulerte det i gårsdagens nyttårstale.

Nedarvet kultur og inngrodd ukultur er vanskelig å forandre. Det samme er holdninger bygget på religiøs overbevisning. Derfor er det så avgjørende at landets statsminister bruker årets mest symboltunge tale til å ta opp dette. Ikke bare som en enkeltsak, men som ett av de forandringstrekk som må og skal heies frem.

At Erna Solberg også inkluderer bekymrede minoritetsforeldre i sin støtteapell til jentene, gjør den bare sterkere. Og klokere.

ÅRETS NYTTÅRSTALE er den første som så klart adresserer en bekymring over at vårt samfunns liberale verdier utfordres i form av en helt ny form for samfunnsdebatt der ordene blir hardere og hatet har bedre vekstvilkår enn på svært lenge. Statsministeren advarte mot dem som lokker med enkle løsninger på vanskelige problemer.

Hun understreket betydningen av «frie og uavhengige medier som kan hjelpe oss til å skille viktig fra uviktig og sant fra usant. Og som kan hjelpe oss til å forstå at en sak ofte har flere sider». For nettopp åpenhet for fakta og motargumenter er «viktigere nå som konspirasjonsteorier og falske nyheter lettere sprer seg».

SLIKT ER IKKE tilbakelent nostalgi fra statsministerens side. Snarere er det en helt sentral del av den holdningskamp som preges dagens samfunn - nasjonalt som internasjonalt. For devalueres dokumenterte fakta som samfunnsverdi, ja, så svekkes sakte, men sikkert grunnlaget for vårt liberale demokrati.

Store spørsmål på årets første dag. Men problemstillinger det er viktig at nettopp landets statsminister stiller. Det vil forhåpentligvis gi en signaleffekt på den norske debatten i året som akkurat har meldt sin ankomst.