Leder

Aftenposten mener: Jo, det er mange tegn på ulovlig praksis hos politiet

Manglende informasjon er ikke det samme som frikjennelse.

Politiet fotografert ved Brugata i Oslo i november 2018. Området har i flere år vært tilholdssted for byens åpne rusmiljø og har vært preget av stor polititilstedeværelse. Aftenposten har av personvernhensyn sladdet ansiktet til personene på bildet. Foto: Stein J. Bjørge

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hva har politiet egentlig lov til å gjøre med dem som er mistenkt for å ha brukt narkotika?

Det burde være en enkel sak å svare på. Konfrontasjon med narkotikabrukere er en hverdagslig situasjon for politiet. Men fredag kom svaret fra riksadvokat Jørn Maurud. Det er oppsiktsvekkende, i hvert fall sett i lys av hva som tidligere har vært beskrevet som praksis i politiet.

Politiet kan i utgangspunktet ikke kreve at noen skal rusteste seg. Politiet kan ikke ransake mobiltelefonen til noen som bare er mistenkt for bruk og besittelse. Dersom bruk og besittelse avdekkes, skal saken anses som oppklart. Videre undersøkelser mot brukeren er ikke nødvendig.

Ransaking og rustesting har vært fremstilt som viktige verktøy for politiet. Frykten har vært at disse skal forsvinne hvis bruk av narkotika blir avkriminalisert.

Men verktøykassen har vært tommere enn politiet selv har fremstilt det som.

En grov systemsvikt fra politiets side, da? Vel, Riksadvokaten har poengtert at «verken statsadvokatens inspeksjonsrapporter eller annen tilgjengelig informasjon gir grunnlag for å trekke den slutning».

I etterkant av Riksadvokatens skriv er det dette poenget som nå fremheves både av politiet, statsadvokater og motstandere av rusreformen.

– Jeg er glad for at Riksadvokaten mener det ikke er grunn til å konkludere med at det har vært en systematisk eller omfattende feilpraktisering på dette området, sier for eksempel politidirektør Benedicte Bjørnland.

Det fremstår som om Riksadvokaten har kontrollert politiet og godkjent dagens praksis.

Men Riksadvokaten har jo ikke undersøkt dagens praksis. Han har redegjort for jusen. Redegjørelsen kan derfor ikke leses som noen frikjennelse av politiets praksis.

Tvert imot skriver Riksadvokaten at han «ser også grunn til å undersøke dagens praksis på dette feltet». Det gjør han lurt i. Uavhengig av om det blir noen rusreform eller ei.

Tvangsmidler er sterkt inngripende tiltak overfor enkeltpersoner.

Å bli utsatt for ransaking eller rustesting er integritetskrenkende og kan ofte oppleves som en straff i seg selv. Derfor må slike metoder bare tas i bruk når det er saklig og juridisk grunnlag for det. Det er svært viktig at politiet ikke går lenger enn loven tillater.

Nå har Riksadvokaten klargjort jusen.

Høringssvar, uttalelser i mediene, dokumentarserier, mobilvideoer og debattinnlegg tyder på et klart behov for å rydde opp også i praksis.

Les mer om

  1. Politiet
  2. Narkotika