Aftenposten mener: Økonomisk bærekraft må avgjøre sykehusplasseringen
I parti etter parti ulmer spørsmålet om hvor det nye regionsykehuset i Oslo skal ligge. Oslo Arbeiderparti gikk i helgen inn for utredning både av Gaustad og Ullevål, selv om Gaustad i utgangspunktet allerede er valgt. Tirsdag er det høring i Stortinget.
Arbeiderpartiets enstemmige kompromissvedtak blir tolket som en stor seier blant dem som har vært kritiske til Helse Sør-Østs planer. Anklagen er at Ullevål-alternativet ikke er godt nok utredet, tross mange års prosess.
Helse Sør-Øst vil bygge nytt på Gaustad, i tilknytning til Rikshospitalet, og legge ned sykehuset på Ullevål. Tomtesalg der skal gi egenkapital til nybygg. I tillegg skal Aker bli nytt lokalsykehus.
Argumentene mot varierer: Noen virker mest bekymret for at Gaustad-planene er for dyre, andre frykter for helsetilbudet, noen mener tomten på Gaustad er uegnet.
Mange har meldt seg på, og det er flere interesser i spill enn kun de helsefaglige. Naboenes skepsis kan skyldes tomteutnyttelsen på Gaustad. Medvirkende til de ansattes uttalte skepsis kan være at «mer effektiv ressursutnyttelse» innebærer færre årsverk.
Men valg av sykehusløsning må først og fremst være et økonomisk spørsmål, der målet må være det som gir best mulig behandlingstilbud til færrest mulig kroner.
Gammelt og uegnet. Doble vaktlag. Voksende befolkning. Derfor må Oslo universitetssykehus ha nye bygg. | Lofthus og Gjedrem
Det er grunn til å være skeptisk til Helse Sør-Øst, gitt en historie blant annet med svake vurderinger av sykehuskapasitet. Og senest i januar vedtok helseforetaket å plassere nytt Sykehus Innlandet i knøttlille Moelv i stedet for en av regionens byer. Det er en dårlig lokalisering i strid med prinsipper for samordnet arealplanlegging.
Men helseforetakets premisser i sykehuskabalen i Oslo er fornuftige: Utgangspunktet må være hva som er mest økonomisk bærekraftig. Helse Sør-Øst kan ikke gå for en sykehusstruktur der milliardinvesteringer utløser nye overføringsbehov fra staten. Det er heller ikke politisk realistisk at Oslo skal få mer av kaken på bekostning av andre helseregioner. Snarere må det være en forutsetning at dobbeltarbeid og -kapasitet reduseres, at samhandlingen øker, og at ressursene utnyttes mer effektivt.
Så langt har foretakets analyser konkludert med at Gaustad-alternativet er det som best svarer på disse utfordringene. Én ting er investeringskostnadene, men i det lange løp vil driftskostnadene være avgjørende for sykehusøkonomien i hovedstaden. Om ikke Ullevål-alternativet viser seg også å kunne gi betydelige innsparinger i driften, er det vanskelig å forsvare.
