Leder

Aftenposten mener: Statsborgerprøven må ha bedre kvalitet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Fungerer statsborgerskapsprøven optimalt? Francis Augusto Medeiros-Logeay har skrevet en kronikk i Aftenposten med skarp kritikk av prøven.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Francis Augusto Medeiros-Logeay, jurist og IT-ingeniør, kommer med høyst betimelig kritikk av statsborgerskapsprøven i samfunnsfag i en kronikk i Aftenposten torsdag. Hans erfaring er at spørsmålene ikke er gode nok. De er for lette, for vanskelige – eller irrelevante.

Det er lett å være enig med ham i det. Flere som er født og oppvokst i Norge, vil ha problemer med spørsmål som «Omtrent hvor mye av Norges areal er dyrket mark?», «Omtrent hvor mange prosent av befolkningen bor alene» og «Hvor mange prosent av par skiller seg hvert år?».

Argumentet for disse spørsmålene er at de finnes i læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap, et kurs alle som søker statsborgerskap må ta. Prøver er et legitimt virkemiddel for å motivere studenter til å lese, men de nevnte eksemplene fremstår som irrelevante. Man må kunne forvente høyere kvalitet av en statsborgerprøve enn det som er kommet frem i Aftenposten de siste dagene.

Skjerpe krav

Medeiros-Logeay har forhåpentlig sparket i gang en viktig debatt om utformingen av disse relativt nye prøvene. Bakgrunnen for statsborgerprøven er innføringen av skjerpede krav for å bli norsk statsborger.

Det er gode grunner til at et statsborgerskap skal henge høyt. Et «medlemskap» i Norge skal forutsette at man har gjort seg kjent med det norske språket og grunnleggende trekk ved vårt samfunn.

Denne kunnskapen øker mulighetene for å komme i arbeid og delta i samfunnet, noe som er et gode både for søker og samfunn.

Les også

Test deg selv: Klarer du statsborgerprøven?

God hensikt

Det er utgangspunktet for at det i januar 2017 ble krav om bestått prøve i samfunnskunnskap.

Hensikten bak forslaget er fremdeles god. Men skal de skjerpede kravene fungere etter hensikten, må statsborgerprøven være bedre utformet.

For eksempel er det ikke mange nordmenn som vet hvor mange prosent av par som skiller seg hvert år. På samme tid er det mulig å forstå motivasjonen bak spørsmålet, som trolig er å få frem at det er akseptert og fullt frivillig å skille seg i Norge.

Haster

I kronikken til Medeiros-Logeay, og i oppfølgingssakene i Aftenposten, tas det til orde for å skrote hele statsborgerprøven fordi den ikke fører til integrering og er vanskelig for svake grupper, som analfabeter.

Det er for tidlig å trekke en slik konklusjon. Det må gis tid til å justere prøven slik at den både er og oppleves som relevant.

Det viktigste er å sikre at søkerne forstår hvordan det norske samfunnet fungerer, ikke å måle kunnskap om relativt perifere spørsmål som mengden av dyrket mark.

Les også

Strengere krav til statsborgerskap er fornuftig

Les mer om

  1. Leder
  2. Debatt
  3. Språk
  4. Integrering