Leder

Aftenposten mener: Utenrikspolitikk etter innfallsmetoden

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

USAs president Donald Trump skapte historie denne helgen da han krysset grensen inn i Nord-Korea. Ingen sittende amerikansk president har gjort noe slikt før.

Tilsynelatende avslappet slentret han over grensen i den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea og tok omtrent tyve skritt inn i landet i nord sammen med lederen Kim Jong-un – mens han klappet diktatoren kameratslig på skulderen.

Møtet var gemyttlig også fra Kims side. «Godt å se deg igjen. Jeg forventet aldri å se deg på dette stedet», sa han til Trump da de møttes på grensen.

Den sørkoreanske presidenten Moon Jae-in var svært fornøyd med møtet og beskrev Trump og Kim som «modige» som våget å møte hverandre på denne måten, til tross for de store politiske uenighetene som preger forholdet mellom USA og Nord-Korea.

Det går an å tolke det som modig. Den kompromissløse isolasjonspolitikken mot Nord-Korea førte ikke til noen nordkoreansk nedrustning – tvert imot. Den kan snarere sies å ha bidratt til store lidelser hos den nordkoreanske befolkningen. Det isolerte og tungt sanksjonerte landet sliter med elendig økonomi, utdatert landbruksutstyr og dårlige avlinger. I år er situasjonen verre enn på lenge: 10 millioner nordkoreanere lider av matmangel på grunn av hetebølger, flom og tørke. Økonomien er blitt stadig dårligere samtidig som våpenarsenalet er blitt stadig større. Nord-Korea har verdens fjerde største hær målt i antall soldater.

Det er mulig å se for seg at man kanskje lykkes bedre i kampen for nedrustning gjennom en normalisering av forholdet til Nord-Korea. Møtet mellom Trump og Kim var ikke engang planlagt: Det fant sted etter en spontan invitasjon via Twitter fra den amerikanske presidenten, som uansett skulle til Sør-Korea i forbindelse med G20-møtet i Japan. Kanskje vil den ubesværede tonen berolige Kim og få ham mer motivert til å ruste ned og åpne landet for omverdenen. Det har imidlertid heller ikke ført frem foreløpig.

En annen og kanskje mer realistisk tilnærming er å se Trumps historiske rusletur over grensen som et formidabelt vitnesbyrd om hva atomvåpen er verdt. Har man atomvåpen, kan man få selv den amerikanske presidenten i armkroken. Kim måtte være særdeles irrasjonell for å kvitte seg med et slikt maktmiddel.

Samtaler med Nord-Korea kommer ingen vei uten at Kina er med på laget. Når Trump samtidig fører vennskapspolitikk mot Nord-Korea og økonomisk lavintensitetskrig mot landets eneste venn Kina, er det vanskelig å tolke det som noe annet enn utenrikspolitikk etter innfallsmetoden.

Les hele saken med abonnement