Aftenposten mener: Ingen seriøs politiker kan overse problemene med vindkraft på land

Miljøpartiet de Grønne (MDG) strevde med vindkraftvedtaket under landsmøtet i helgen. Det er ikke rart, og partiet er heller ikke alene om å slå fast at balansen mellom naturvern og utslippsfri kraft er vanskelig.

På den ene siden har vi dem som argumenterer med at klimakrisen er kommet til et punkt som gjør at vi må tåle å ofre mer areal og natur enn alle er komfortable med for å bidra med nødvendige mengder vindkraft. På den andre siden har vi dem som mener at vi må utvikle vindkraft, men at vi også må koste på oss å ta andre hensyn. Omsorgen for naturverdiene, og erkjennelsen av at naturmangfoldskrisen faller sammen med klimakrisen, er bakgrunnen for at denne siden mener at vindkraft på land på utvikles med større varsomhet.

MDG landet på et kompromiss som slår fast at nye konsesjoner bør forbeholdes områder der naturinngrep allerede er gjennomført. De skal ikke redusere omfanget av eller verdien av uberørt natur og friluftsområder.

• Trine Eilertsen om NVEs rammeplan for vindkraftutbygging på land: Tja til vindmøller

Kompromisset speiler et reelt dilemma som enhver seriøs politiker må forholde seg til. Men det gjør det ikke lett å ta beslutninger om vindkraft, og det skal det heller ikke være.

Beslaglegging av areal er en side av utbyggingen, og her må naturmangfold stå høyt på listen over hensyn som tas. Men uberørt natur handler også om hva som synes i horisonten, hvilket preg landskapet får. Mange vindkraftprosjekter preger langt større områder enn de rent fysiske inngrepene i form av veier og plass for turbinene.

Rammeplanen for vindkraft, som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la frem i april, forsøker å ramme inn dilemmaene. Den slår ikke fast hvem som får konsesjoner i fremtiden, men forsøker å etablere en metodikk for avveiningen mellom ulike hensyn. Planen er god.

I arbeidet med å erstatte fossil energi med utslippsfri energi må også Norge ofre areal og noe natur for å bidra. Det må imidlertid skje med et blikk for helheten og med oversikt over konsekvenser på lang sikt, noe rammeplanen prøver å sikre. Argumentene for å bevare uberørt natur og genuine friluftsområder bør veie tungt i vurderingen av hvert enkelt prosjekt.

Til slutt bekrefter debatten at det er avgjørende at Norge er en pådriver i utviklingen av vindkraft til havs. Vi har gode forutsetninger for å utvikle teknologien videre, og konflikten mellom natur og klima er mindre til havs.