Leder

Aftenposten mener: Velkommen, medieansvarslov, som vi ser så gjerne

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Det står skrevet i Granavold-plattformen at det skal fremmes en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret vurderes. Og i går – 25 år og 12 medieministre etter at arbeidet startet – gikk det ut et bud fra kulturminister Trine Skei Grande (V) om at en «ny lov om redaksjonell uavhengighet og ansvar i redaktørstyrte journalistiske medier» – også kalt medieansvarsloven – var klar til å legges frem.

Regjeringens hensikt med å utarbeide en ny medieansvarslov har vært todelt: Å rydde opp i et vanskelig og fragmentert regelverk som ikke er tilpasset den nye, digitale mediehverdagen, samt å tydeliggjøre hva som ligger i redaktør- og publiseringsansvaret.

«Det skal være litt skumlere å publisere stoff og kalle deg redaktør», sa Skei Grande i en paneldebatt hos medienettstedet M24 før hun tok lovforslaget med seg til kongen.

Men hverdagen blir ikke skumlere for norske redaktører dersom denne loven går gjennom i stortinget.

Tvert imot.

Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har begge vært ivrige og utholdende pådrivere for å få på plass en ny medieansvarslov. Årsaken er at lover og regler inntil nå har vært spredt og ufullstendige. Et samlet, oppdatert og teknologinøytralt (så langt har loven strengt tatt bare omfattet trykket tekst og kringkasting) lovverk er mer forutsigbart og enklere å forholde seg til for redaktørene. Samtidig blir det enklere for publikum å forstå hvilket ansvar mediene har og ikke har.

Så snart kulturministeren hadde lagt frem den nye medieansvarsloven, publiserte både Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag derfor pressemeldinger på sine respektive nettsider der det understrekes at bestemmelsene i den ferdige loven i all hovedsak er enten i tråd med bransjens ønsker eller ligger tett opptil.

På et par punkter har bransjen imidlertid ikke fått gjennomslag. Det ene var ønsket om eneansvar for redaktørene, slik mediene har i Sverige. Det ville vært naturlig, ettersom redaktørene i prinsippet kan overprøve journalistenes beslutninger. Når det gjelder utformingen av bestemmelsene for ansvaret redaktørstyrte journalistiske medier skal ha for redigeringen av brukergenerert innhold i sosiale medier, var bransjen delt.

Samlet sett er imidlertid denne samlingen og tydeliggjøringen av pressens ansvar og frihet kjærkommen. Derfor tar mediene imot loven med åpne armer. Velkommen, du, som vi ser så gjerne.

Les hele saken med abonnement