Leder

Aftenposten mener: Migrantkrisen er ikke over

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Situasjonen på de greske øyene er eksplosiv. Bildet viser nedbrente telt i en leir på Lesbos etter opptøyene før helgen. Foto: Uncredited / TT / NTB Scanpix

Migrantkrisen er blitt mer håndterbar i landene nord for Alpene, men i sør brenner lunten.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Rett før helgen satte rasende flyktninger fyr på en leir på den greske øya Lesbos. Aksjonen ble utløst av at to personer i leiren, en kvinne og et seks år gammelt barn, mistet livet i en gasseksplosjon.

De tragiske hendelsene er en påminnelse om den kritiske situasjonen på Lesbos og andre greske øyer. Også tidligere i høst har det vært brannstiftelser og sammenstøt mellom migranter og lokalt politi.

Kommer fortsatt mange til Hellas

Under flyktningkrisen i fjor høst var Europas øyne rettet mot de greske øyene da mange hundre tusen mennekser strømmet over Egeerhavet. I år har det kommet langt færre, og oppmerksomheten har dreid seg mot den økende trafikken langs ruten fra Libya til Italia.

Dermed er det lett å overse helhetsbildet. I absolutte tall er det kommet like mange sjøveien til Hellas som til Italia i 2016, drøyt 170.000 personer til begge land, ifølge en fersk oversikt fra FNs høykommissær for flyktninger.

Den greske flyktningkrisen er på ingen måte over.

På Lesbos og andre greske øyer bor migrantene i overfylte leirer. Den siste tiden har politikere fra ytre høyre arrangert protestdemonstrasjoner rettet mot asylsøkerne. Observatører frykter at situasjonen kan komme ut av kontroll når som helst.

Erdogan truer

Europa nord for Alpene har fått en pause i migrantkrisen. En følelse av lettelse etter fjorårets kaos preger flere rapporter fra EU-kommisjonen som lovpriser resultatet av avtalen med Tyrkia som ble inngått i mars.

Men bare et fåtall returneres fra Hellas til Tyrkia selv om slik retur var en bærende del av avtalen.

Tyrkias uforutsigbare leder, president Tayyip Erdogan, er rasende etter at EU-parlamentet gikk inn for å fryse medlemskapsforhandlingene. Igjen prøver han å bruke migrantkrisen som pressmiddel og truer med å åpne portene mot Europa.

EUs program for omfordeling av asylsøkere stamper fortsatt i tung motsjø. Italia og Hellas opplever at et felleseuropeisk problem er dumpet i fanget på dem. Slik kan det ikke fortsette.

Må løftes

Viktigst på kort sikt er økt støtte til de underfinansierte leirene som drives av Høykommissæren og andre bistandsorganisasjoner.

Men situasjonen vil uansett være skjør og ustabil i tiden fremover, både internt i EU og i EUs forhold til nærområdene i øst og sør.

Et stort faremoment er at migrantkrisen går under radaren til Angela Merkel og de andre EU-toppene så lenge de slipper å se samme kaos som i fjor. Men dagens pustehull kan bli svært kortvarig. Derfor må migrantkrisen igjen løftes på EUs politiske dagsorden.

  • Interessert i en kommentar om migrantkrisen i Sør-Europa? Les her

Les også

  1. Rekordmange migranter til Italia i oktober

Les mer om

  1. Flyktninger
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Hellas
  4. Tyrkia