Aftenposten mener: Kampen mot overgrep må skjerpes

Barne- og familieminister Solveig Horne (Frp) på besøk hos Kripos i forbindelse med fremleggelsen av en rapport om overgrep mot barn.

Skole- og barnehageansatte må lære hvordan de kan oppdage at barn utsettes for misbruk.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I løpet av de siste seks årene er over 250 barn blitt seksuelt misbrukt av en ansatt i norsk skole eller barnehage. Ofrene er i alderen tre til 18 år.

I alt 61 lærere, lærerassistenter og barnehageansatte er blitt dømt for slike overgrep. I tillegg kommer ti som det er tatt ut tiltale mot, og tre som er siktet.

Det er bladet Utdanning som har kartlagt alle omtalte overgrepssaker siden 2010 der gjerningsmannen har vært eller er ansatt i skole eller barnehage. Med ett eneste unntak er overgriperne menn, og sakene har nedslagsfelt over hele landet, fra Alta i nord til Kristiansand i sør.

Omfanget er oppsiktsvekkende. I tillegg kommer mørketallene. De som er dømt, utgjør trolig bare et lite utvalg av alle overgriperne som finnes i skole og barnehage. Vi kjenner ikke omfanget, fastslår psykolog Pål Grøndahl.

Holdningsarbeidet må styrkes

Å rette søkelyset mot disse sakene slik Utdanning nå har gjort, er viktig i seg selv. Men det kan bare være første skritt i kampen mot en form for kriminalitet det kan virke vanskelig å finne beskyttelse mot.

De siste årene har kravene til politiattest for alle ansatte i skole og barnehage blitt skjerpet. Det er bra. Ingen med overgrepshistorikk skal kunne få arbeide med barn og unge.

Problemet er at mange av overgriperne ikke er tidligere straffedømt. De vil ikke bli avslørt av en politiattest.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) lover ny innsats for å tette mulige hull i regel- og lovverk. Men det viktigste er arbeidet for å styrke kompetanse og holdninger blant alle som arbeider med barn og unge.

Obligatoriske kurs

I utdanningen for barnehagelærere er det nå obligatoriske kurs om barn i vanskelige livssituasjoner. Opplæringen skal gjøre studentene tryggere, skjerpe deres årvåkenhet, slik at de varsler ved enhver mistanke om at noe er galt.

Slike kurs må bli en del av lærerutdanningen på alle nivåer. Alle i utdanningssektoren må ha det krystallklart for seg at opplysningsplikten trumfer taushetsplikten i saker som omfatter vold og overgrep mot barn.

Samtidig må man unngå at det skapes en atmosfære av mistenksomhet som skremmer bort menn fra å jobbe i barnehage og skole. Det store, store flertallet av dem gjør en viktig jobb.

Underbelyst

Det er viktig å fastholde at det overveldende flertallet av barn og unge er trygge både i barnehagen og på skolen. Risikoen for at det skal skje noe galt med de ca 60.000 barna som begynner i første klasse hvert år, er svært liten.

Tallene som nå er lagt på bordet, avdekker likefullt et problemfelt som har vært underbelyst, og som lærerutdanningen, lærernes organisasjoner og skoleledere nå må ta ordentlig tak i.