Leder

Aftenposten mener: Individuell pensjonssparing er et fornuftig tiltak

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Fra 1. november får nordmenn skattefradrag på pensjonssparing.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fra 1. november får nordmenn skattefradrag på pensjonssparing. Individuell pensjonssparing (IPS) heter ordningen. Finansdepartementet har bestemt at personlige skattytere skal få trekke fra skatt på vanlig inntekt på inntil 40.000 kroner i året. Sparer man så mye, kan man trekke fra 9600 kroner på skatten.

Den nye ordningen skal gjøre det mer attraktivt for nordmenn å spare til sin egen pensjon. Det er fornuftig. For mange nordmenn, særlig unge, vil det å logge seg inn på pensjonskalkulatoren www.minpensjon.no gi en kalddusj.

For få uker siden viste en spørreundersøkelse at bare én av ti nordmenn visste hva denne ordningen innebærer. Forhåpentlig vil dette endre seg raskt når ordningen nå trer i kraft. Det er god grunn til å lære mer om alternative spareformer. Nordmenn flest investerer så godt som alle pengene de har i bolig og legger dermed alle eggene i én kurv.

Å investere i bolig har i de senere år vært mer fornuftig enn å sette pengene på sparekonto. Når renten er så lav som nå, kan penger på bok være et rent tapsprosjekt. På grunn av inflasjon, skatt på renteinntekt og eventuell formuesskatt er sparekonto det motsatte av sparing. Penger på bok har gitt negativ avkastning i 20 av de siste 27 årene.

Tar man med skatten i regnestykket, må man investere i noe som gir mer enn 5 prosent årlig avkastning for å øke kjøpekraften. Slik sett har bolig vært en god investering for de fleste nordmenn de seneste årene: Boligprisene har steget med 75 prosent i snitt i Norge på ti år. Kvadratmeterprisen i Oslo har steget med hele 85 prosent.

I tillegg får man skattefradrag for renteutgifter, og man kan leie ut en del av boligen skattefritt. Staten skaper på denne måten incentiv til å investere i boligmarkedet.

Det betyr likevel ikke at det er ufornuftig å spare på andre måter. Det er ingen naturlov at boligprisene skal fortsette å stige slik de har gjort de seneste årene.

Nordmenn sparer for lite i verdipapirer, altså aksjer, obligasjoner og fond. Norske husholdninger har 66 prosent av bruttoformuen i bolig og bare 7 prosent i verdipapir. Én av ti husholdninger har en sekundærbolig i tillegg. Med hensyn til forventet avkastning er det et tankekors at Oljefondet investerer 65 prosent i aksjer, 32 prosent i rentepapirer og bare 2,5 prosent i unotert eiendom.

Det er derfor gledelig at staten nå skaper incentiv for innbyggerne til å spare i andre former enn bare i bolig. Dersom skattefradraget for renteutgifter reduseres og utleieinntekter skattlegges, vil Norge få en mer fornuftig og fremtidsrettet politikk på dette området. Det er på høy tid.

Les mer om

  1. Leder
  2. Individuell pensjonssparing (IPS)
  3. Økonomi
  4. Boliglån