Leder

Aftenposten mener: Et tryggere tilbud til gravide

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Helseminister Bent Høie (H) godkjenner blodprøven NIPT i fosterdiagnostikk innenfor dagens vilkår. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix

Blodprøven vil føre til færre farlige undersøkelser.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fosterdiagnostikk tilbys i dag gravide som har påvist høy risiko for alvorlige arvelige sykdommer og der det er risiko for at fosteret har kromosomavvik, som for eksempel Downs syndrom.

Omtrent 4000 kvinner får i dag screening med en såkalt KUB-test (kombinert ultralyd- og blodprøvetest) fordi de oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk.

De fleste av disse får dette tilbudet fordi de er over 38 år.

Dersom screeningen viser at sannsynligheten for kromosomavvik (trisomi) er større enn eller lik 1:250, får kvinnene tilbud om fostervanns- eller morkakeprøve.

Denne prøven er ikke ufarlig. Risikoen for spontanabort er på opp mot én prosent.

  • Hvordan bør norske barn lages? Test deg selv og sjekk hvem du er enig med.

Alternativ prøve

Det finnes imidlertid en blodprøve, såkalt NIPT (non-invasive prenatal testing), som er ufarlig og kan bidra til at færre må ta fostervanns- eller morkakeprøven.

Denne prøven avdekker ikke bare mulige kromosomavvik. Den kan også blant annet avdekke medfødte sykdommer, kjønn og øyenfargen til fosteret.

Forskjellige praksiser

Som det meste innenfor bioteknologi, er NIPT også omdiskutert.

Bioteknologirådet anbefalte å si ja til å bruke testen for gruppen som får tilbud om fosterdiagnostikk i dag – altså at denne prøven erstatter KUB-testen.

Helsedirektoratet har gått inn for et snevrere tilbud. De anbefaler en ordning der NIPT-prøven innføres som et alternativ til fostervanns- eller morkakeprøven. Hvis man deretter ønsker å sette en endelig diagnose, må det til slutt tas en fostervanns- eller morkakeprøve.

Denne ordningen skiller seg minst fra dagens praksis.

Samtidig er Helsedirektoratet svært klar i sin anbefaling og mener det er «etisk og medisinskfaglig problematisk å ikke innføre NIPT som alternativ sekundærtest når KUB viser høy risiko for trisomi hos fosteret».

KrF i mot

KrF frykter at blodprøven er et skritt videre på vei til sorteringssamfunnet. I samarbeidsavtalen med Regjeringen og Venstre står det også at det «innføres ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller et tilbud om NIPT-blodprøve til alle gravide».

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) vil følge Helsedirektoratets anbefaling, selv om KrF mener det bryter med intensjonen bak samarbeidsavtalen.

Færre farlige prøver

Det er en god avgjørelse av Høie. Denne blodprøven vil føre til færre farlige undersøkelser som kan ende i spontanabort.

For hver dag denne prøven ikke er innført, er det gravide som tar en unødvendig risiko.

Så lenge Høie har lagt seg på Helsedirektoratets smale tilgang til prøven, bør det ikke true samarbeidet med KrF.

Det kommer større og vanskeligere debatter om bioteknologi denne våren. Innføringen av NIPT-prøven gir først og fremst et tryggere tilbud til gravide i en risikogruppe.

Les mer om

  1. Bioteknologi
  2. Helsedirektoratet
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)
  4. Bioteknologirådet
  5. Bent Høie