Leder

Aftenposten mener: Forebygging må prioriteres i reformert politi

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Forebyggende avsnitt ved Stovner politikammer var egentlig klar for en stille og rolig onsdagskveld i Groruddalen. Men stemningen ble hissig da rundt 100 ungdommer skulle ta t-banen etter en konsert på Kuben videregående skole. Flere patruljer måtte tilkalles for å roe gemyttene.

Forebyggende politiarbeid er ett av områdene det er grunn til å frykte at kan svekkes med politireformen.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Politiet er bekymret over organiserte slåsskamper blant ungdom i Oslo og hvordan det å dokumentere volden ser ut til å gi status. I Aftenposten lørdag forteller betjenter fra flere stasjonskretser hvordan, etter deres syn, mer brutal vold utøves av stadig yngre ungdommer.

Det kan ikke utelukkes at disse bekymringene over «en skremmende utvikling» også kan handle om at politiet blir stadig bedre i stand til å avdekke problemhendelser og ha kontroll med slike miljøer.

Smarttelefonenes tilstedeværelse er en faktor som kan tale i den retning, siden dokumentasjonen nå eksisterer i form av ungdommers egne videoer. Samtidig er det ikke usannsynlig at muligheten for å produsere slike videoer også øker tilbøyeligheten og viljen til å slåss i organisert form.

Naivt å tro at alt blir bedre

Uansett må politibetjentenes varsko også leses i lys av en veldokumentert bekymring for at den forestående omorganiseringen av politiet kan gjøre det vanskeligere å drive forebyggende arbeid. Det er forståelig.

Selv om politireformen på papiret skal gi et bedre politi på alle områder, er det nesten naivt å tro at det vil bli slik i praksis. Lokal tilstedeværelse og forebyggende politiarbeid er ett av områdene det er grunn til å frykte at kan svekkes.

Oslo beholder alle sine politistasjoner, men organiseringen blir likevel mer sentralisert. Oslo skal deles i tre geografiske driftsenheter med hvert sitt hovedsete. Flere spesialgrupper, som hatkrim-, familievold- og ransgruppen, skal legges ned. Også på stasjonene er det en frykt for at politiinnsatsen blir mer reaktiv enn proaktiv og at samarbeid for eksempel med bydelene blir vanskeligere. Å kjenne de lokale ungdommene, ikke minst de som er i ferd med å bevege seg på skråplanet, er viktig for å forebygge kriminalitet både på kort og lang sikt.

  • Han har brutt med et liv som besto av pengejakt, rus, trusler, vold og tøffere konkurranse om å selge hasj og marihuana: – Det er ikke bra at 13–14-åringene begynner å vanke her, sier den unge mannen i begynnelsen av 20-årene.

Den samme som resten av landet

Denne bekymringen er den samme i Oslo som i mindre befolkede strøk. Politireformens utgangspunkt var den svikten i beredskap og aksjonsevne som 22. juli-terroren viste, og reformarbeidet har hele tiden båret preg av dette. Det er et åpenbart behov for reform også av andre grunner. Trusselbildet endrer seg, og politiet i dag er eksempelvis altfor dårlig på å ettergå den digitale kriminaliteten. Etterforskning er også trukket frem som nedprioritert i politiet etter 22. juli, men til forskjell fra forebygging er det et politifelt som i det minste er mulig å måle.

Selv om en omorganisering av politiet er nødvendig, er det all grunn til å minne om at det finnes særdeles viktige, ikke-målbare effekter av lokalt, forebyggende politiarbeid.

Les også

  1. Det er ikke en «gigantisk politiinnsats» vi trenger i Groruddalen | Hajrah Arshad

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Krim
  3. Politiet