Aftenposten mener: Kynisk spill av Erdogan

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har skapt en alvorlig krise. Plutselig har han erklært grensene mot EU for åpnet og oppfordret flyktninger fra Syria og andre land i Midtøsten om å bryte opp fra Tyrkia og sette kursen for Europa.

Hellas og Bulgaria, som her utgjør EUs yttergrense, nekter å ta imot noen. Den greske regjeringen, som er under størst press, har erklært én måneds total stans for vurdering av asylsøknader.

Antallet som prøver å komme inn i EU, er foreløpig moderat, men situasjonen ved grensen er uverdig og til dels ute av kontroll.

Grupper av flyktninger møtes med politi og tåregass. Greske høyreekstremister banker opp journalister og representanter for frivillige organisasjoner ved grensen, fordi disse anses å være på flyktningenes side.

Erdogan hevder at EU ikke har oppfylt sine løfter. Det kommer for lite penger, og de kommer for sent. Derfor vil Tyrkia ikke lenger oppfylle sin del av flyktningavtalen med EU. Den går som kjent ut på at tyrkerne tar seg av flyktningene i store og kummerlige leirer, mens EU tar regningen.

Den tyrkiske presidentens egentlige motiv er trolig å finne i krigen i Syria, der han selv fant det for godt å blande seg inn i fjor. Tyrkerne opplevde nylig harde tilbakeslag i kamper mot det russiskstøttede Assad-regimet i Idlib-provinsen.

Erdogan ser ut til å ønske seg europeisk hjelp til å takle Russland. Her har han også en viss suksess med sin strategi. Lederen av utenrikskomiteen i den tyske Forbundsdagen, Norbert Röttgen fra det konservative regjeringspartiet CDU, vil vurdere økonomiske sanksjoner mot Russland for å imøtekomme Erdogan.

Röttgen advarer også generelt mot sterke reaksjoner mot Tyrkia nå. Han vil ha en pragmatisk, problemløsende linje fra EUs side.

Dette kan synes tafatt i møtet med Erdogans skamløse strategi, men forslaget er trolig klokt. Så lenge krigen i Syria pågår, har den tyrkiske presidenten de beste kortene på hånden i drakampen med EU.

Dessuten har EU-landene selv et stort ansvar for situasjonen. De har hatt nesten fem år på seg til å finne andre løsninger enn å la millioner av flyktninger samle seg i tyrkiske leirer. EU trenger fremfor alt en ordentlig asylpolitikk, samt en vilje til å dele på arbeidet med å integrere dem som slipper inn.