Leder

60 år er ingen alder

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
NHO og LO er uenige om behovet for særordninger for arbeidstakere som har passert 60 år.

Noen arbeidstakere trenger særskilte ordninger for å holde ut i arbeidslivet etter fylte 60. Men det gjelder stadig færre.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tidligere sjeføkonom Steinar Juel problematiserte særordninger for arbeidstakere over 60 år i et innlegg i Dagens Næringsliv forrige uke. Det har utløst en debatt om ordninger som den ekstra ferieuken arbeidstakere over 60 automatisk får når de når alderen. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener at ordningene skaper et uheldig skille mellom yngre og eldre arbeidstakere. Særordningene koster, noe som kan gjøre at eldre arbeidstakere blir mindre attraktive sammenlignet med yngre kollegaer. Det kan også oppfattes som urimelig at en 60-åring, uavhengig av helsetilstand, skal ha ordninger som kollegaer i tilsvarende jobber ikke har.

LO reagerer sterkt, og mener at ordningene bidrar til å motivere eldre arbeidstakere til å stå i jobb lengre. Ordningene ble innført for å svare på at flere yrkesgrupper er fysisk slitne når de passerer 60, og at de ville forsvinne raskt ut av arbeidslivet om ikke tilpasninger ble gjort.

Kjernen i debatten er hvorvidt alle 60-åringer skal kvalifisere for de samme ordningene. Det finnes utvilsomt yrkesgrupper, særlig innenfor pleie og omsorg, som har brukt kroppen på en måte som rettferdiggjør gode tilpasninger når de blir eldre. For enkelte av dem bør tilpasningene sannsynligvis komme før de er 60 år også. Det er bedre at en arbeidstaker klarer å bidra med noe enn ingenting i årene frem mot endelig pensjonsalder, og det er fornuftig å vurdere individuelle behov.

60-åringer ikke er hva de en gang var. Bedre helse, lengre levetid, og færre fysisk anstrengende yrker er alle forhold som påvirker eldre arbeidstakere positivt. Her finner vi også bakgrunnen for pensjonsreformen, som blant annet har som mål å få folk til å stå i jobb lenger. I reformen er det økonomiske gulrøtter som skal motivere, og det har virket. Norge trenger flere arbeidstakere som jobber lenger.

Det kan være fristende å sikre motivasjonen med å slenge på en ekstra ferieuke også. Men da kan tilpasningene begynne å virke mot sin hensikt. Det er utfordrende for eldre arbeidstakere å skifte arbeidsgiver. Slike særordninger forsterker det, noe rapporten fra Produktivitetskommisjonen også påpeker.

Kari Østerud i Senter for Seniorpolitikk hilser debatten velkommen, og slår fast at ordninger som den ekstra ferieuken ikke er avgjørende for om seniorene velger å jobbe lengre eller ikke. Andre faktorer, som et godt arbeidsmiljø og interessante arbeidsoppgaver, er viktigere. Akkurat som for yngre arbeidstakere. Også hun peker på behovet for mer målrettet tilpasning. Tilpasning av arbeidssituasjon som bidrar til at arbeidstakere ønsker og makter å stå lengre i jobb, er av det gode. For noen kan til og med litt ekstra ferie være det som skal til, men det gjelder på ingen måte alle.

En åpen diskusjon om hva som motiverer eldre arbeidstakere til å stå i jobb er nødvendig. I kjølvannet av pensjonsreformen er det på sin plass å diskutere hva en eldre arbeidstaker er, og om grensen automatisk går ved 60 år, i alle yrker, i 2016. Sannsynligvis gjør den ikke det.

Les mer om

  1. Næringsliv
  2. Lund
  3. NHO
  4. Landsorganisasjonen (LO)
  5. Kristin Skogen Lund