Leder

Aftenposten mener: NATO må vise styrke

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

I høst passerer Jens Stoltenberg to år i jobben som NATOs generalsekretær. Han har en vanskelig jobb med å håndtere til dels stor uenighet mellom medlemsland. Foto: FRANCOIS LENOIR / X01164

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

NATO-toppmøtet i Warszawa fredag og lørdag blir et av alliansens viktigste. Russlands mer aggressive opptreden de siste årene har bidratt til at en del europeiske medlemsland nå bygger opp sin militære kapasitet.

Det er ikke snakk om noen stor opprusting, men den er nødvendig etter en årrekke med synkende forsvarsbudsjetter.

Alliansen øker også sin tilstedeværelse i Polen og andre medlemsland med grense mot Russland. Også dette er nødvendig. Baltere, polakker og slovaker ser på krigen i Ukraina og frykter at Russland kan stelle i stand noe lignende hos dem.

Les også

I dag er NATO-sjefen oppe til eksamen. Her er ekspertenes dom over Stoltenberg

Stoltenberg får «bestått»

For å si det på en annen måte: Hvis NATO ikke hadde vært i stand til å reagere såpass på de siste årenes endring av trusselbildet i nærområdet, ville alliansen ikke hatt verdi.

En del var skeptiske da Jens Stoltenberg ble utpekt til generalsekretær i 2014. Tross sin lange politiske erfaring, hadde han lite erfaring med forsvars- og sikkerhetspolitikk. Også hans milde vesen var kilde til uro, for hadde ikke NATO behov for en sterkere og strengere type i den nye situasjonen?

Fasiten er at han får jevnt over bra skussmål for jobben han gjort til nå. Stoltenberg har bidratt til at NATO fremstår med noe større styrke. Han holder en mild tone overfor Russland, men er tydelig nok til at de østlige medlemsstatene bør være beroliget.

Les også

Lodgaard advarer mot overdreven russerfrykt: Russland har bare åtte prosent av NATOs forsvarsbudsjett

Poengterer avskrekking

Balansegangen er merkbar i et intervju med Stoltenberg i den tyske ukeavisen Die Zeit. Her sier generalsekretæren at «ja, vi beveger oss fra et forsvar som skal berolige til et som skal avskrekke». Avskrekking er et begrep fra den kalde krigen for at angrep skal unngås ved å gjøre det klart at konsekvensene vil bli fryktelige. Atomvåpen er en viktig del av en slik strategi.

På den annen side understreker Stoltenberg at NATO «søker ingen konfrontasjon med Russland. Vi ønsker ingen kald krig.»

Vår tids NATO har flere svakheter. Ubalansen mellom USA og Europa er en av dem. Amerikanerne satser på forsvar, europeerne har til nå ikke gjort det.

Les også

Kronikk: NATO-toppmøte i opprørt hav | Karsten Friis

Urovekkende uenighet

Indre uenighet er en annen. I noen NATO-land ønsker sterke krefter en mildere, mer ettergivende holdning overfor Russland, mens man i andre frykter nettopp en slik utvikling. Noen er dessuten bekymret for at det vil gå med så store ressurser til oppdemming i øst, at NATO ikke har krefter til å engasjere seg i sør. NATO har oppgaver også i Syria og Afghanistan.

Det er viktig å sørge for god nok militær kapasitet, men like viktig å sikre samholdet. Her bør lederne som samles i Polens hovedstad evne å sende et beroligende signal.

Les mer om

  1. Nato
  2. Russland
  3. Ukraina
  4. Jens Stoltenberg

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Hurtigstyrken er NATOs prestisjeprosjekt. Nå sier eksperter at den vil bli overkjørt av russerne.

  2. NORGE

    Stoltenberg advarer NATO-landene mot å stanse økningen av forsvarsutgiftene

  3. VERDEN

    Stoltenberg varsler endringer i NATO 

  4. VERDEN

    Stoltenberg advarer sterkt mot å ta EU og NATO for gitt: – Europa var Midtøsten.

  5. VERDEN

    Stoltenberg er oppe til eksamen. Her er ekspertenes dom over NATO-sjefen

  6. DEBATT

    Atomparaplyen er nødvendig for troverdig sikkerhet