Leder

Staten kan ikke ta hele asylregningen

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Trine Eilertsen.

Staten bør være raus, men ikke dumsnill, mener Aftenposten. Halvor Solhjem Njerve

Staten bør være raus, men ikke dumsnill.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Langt flere asylsøkere skal integreres i norske kommuner de neste årene. Det vil koste. Det er kostnader kommunene må få dekket. Men hvor mye og hvordan kommunene skal kompenseres er langt fra gitt. For å lykkes med integreringen fremover blir det avgjørende at kommunene får bedre betalt slik at flere asylsøkere blir bosatt. Det må skje samtidig som finansieringen blir mer fleksibel. En rausere kompensasjon må heller ikke bli en hvilepute for kommuner som er dårlige på integrering.

De dårligste kommunene kan ikke sette standarden

Et bredt flertall på Stortinget presenterte onsdag en omfattende avtale om integrering. Den lover at kommunene skal få "kompensert utgifter til mottak og integrering av asylsøkere og flyktninger". Hvordan dette nærmere skal skje vil Regjeringen komme tilbake til i løpet av våren neste år. De viktigste tilskuddene som skal vurderes er integreringstilskuddet, vertskommunetilskuddet og refusjon av utgifter til barneverntiltak.

Kommunene er avgjørende for god integrering. For å få kommunene til å ta imot flere av dem som nå sitter på mottak, må staten være raus. Samtidig kan ikke fellesskapet kaste penger etter kommunene uten å skjele til at forskjellene er store mellom kommuner som gjør det godt og dårlig. Noen tar et stort ansvar for å bosette flyktninger og asylsøkere. Andre gjør det ikke. Noen, som Molde kommune, er dyktige til å få innvandrere ut i jobb og integrert i lokalsamfunnet. Andre mislykkes — ikke bare fordi forhold kommunene ikke kan kontrollere, som situasjonen på arbeidsmarkedet lokalt, gjør integreringsjobben ekstra tung enkelte steder.

Mottak verst

Det aller verste for det norske samfunnet ville være om den store innvandrergruppen som nå skal bosettes, blir sittende årevis på mottak. Det er svært dyrt og destruktivt. Det gjelder aller mest for barn som ikke kommer i gang med et nytt liv. Derfor må integreringstilskuddene i sum gjøres mer attraktive enn i dag. Kommunene må stimuleres til å ta et større ansvar. Det bør ikke skje gjennom økte frie inntekter til kommunene, men gjennom rausere, øremerkede ordninger til de kommunene som tar størst ansvar i en ekstraordinær situasjon.

Samtidig er det sløsing med offentlige midler, og dårlig integreringspolitikk, å fastsette et nivå, for eksempel for integreringstilskuddet, som gjør at også de kommunene som er tregest med å få folk i jobb, kompenseres fullt og helt for sine utgifter. Staten bør være raus, men ikke dumsnill.

Større behov for armslag

I tillegg krever integreringsdugnaden større fleksibilitet. Integreringsforliket gir et klart, og fornuftig, signal om at kommunene må få større armslag i integreringspolitikken. Ikke alle asylsøkere må lære norsk først – og deretter begynne i jobb. Også den fleksibiliteten må ivaretas når Regjeringen nå går løs på den viktige oppgaven med å beskrive hvordan staten og kommunene skal fordele asylregningen seg imellom.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Listhaug premierer kommuner som lykkes med integrering

  2. NORGE

    Ap og Sp vil bosette flere flyktninger i distriktskommuner som vil ta imot

  3. POLITIKK

    Erna Solberg mener Frp «overdriver» i innvandringspolitikken

  4. NORGE

    Sjekk hvor mange flyktninger din kommune er tildelt i 2017

  5. POLITIKK

    Vil integrere for 500 mill. kroner mer

  6. VERDEN

    Feilslått norsk bosettingspolitikk: Flyktninger på bygda sliter mer med å komme i jobb