Leder

Nei til digitale frisoner for kriminelle

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Aftenpostens leder 8. juni 2016

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Politiet får utvidet adgang til å bruke skjulte tvangsmidler for å komme digital kriminalitet til livs. Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Med solid flertall vil Stortinget onsdag vedta lovendringer som gir politiet utvidet adgang til å bruke skjulte tvangsmidler i kampen mot alvorlig kriminalitet.

Aktuelle tvangsmidler er avlytting, kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking. I tillegg kommer et nytt verktøy, såkalt dataavlesing.

Vi støtter i hovedsak disse lovendringene. Politiet må gis adgang til å bruke tvangsmidler og etterforskningsmetoder som gjør dem i stand til å bekjempe kriminelle som benytter seg av stadig mer avanserte dataverktøy, blant annet kryptering. Utvikling av digitale frisoner for kriminelle er ikke akseptabelt.

Skal være målrettede

Et viktig poeng er at tvangsmidlene skal være målrettede. Det handler ikke om overvåking av såkalte stordata eller masseovervåking, slik avhopperen Edward Snowden har gitt et skremmende innblikk i, og som vi husker fra debatten om EUs datalagringsdirektiv.

Dette er en avgjørende forskjell. Målrettede tiltak er riktig vei å gå i kampen mot kriminelle i det digitale rom.

Hever terskelen

Å utvide politiets adgang til skjulte tvangsmidler er noe man aldri skal ta lett på. Det vil alltid innebære vanskelige avveininger mellom hensynet til kriminalitetsbekjempelse på den ene siden og til personvern og rettssikkerhet på den andre.

I innstillingen fra justiskomiteen blir Regjeringen bedt om heve terskelen for å anvende dataavlesing sammenlignet med det opprinnelige forslaget. Dataavlesing innebærer i realiteten at politiet kan hacke datamaskiner og er utvilsomt et svært inngripende tiltak.

Komiteens innstramming viser hvordan personvernet kan komme under press når adgangen til å bruke tvangsmidler utvides, også når disse spisses mot dem som mistenkes for kriminell virksomhet.

Styrket kontroll nødvendig

Enhver bruk av skjulte tvangsmidler skal være nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig. Men det er ikke tilstrekkelig å slå dette fast i lovverket. Reguleringene må følges opp med økt ekstern og uavhengig kontroll av politiets virksomhet, og dette er særlig viktig når politiet og PST nå får større handlingsrom.

Regjeringen gir mer penger til Kommunikasjonskontrollutvalget for at tilsynet med politiets metodebruk kan bli mer effektivt. Men dette utvalget forholder seg ikke til PST. Derfor må også Stortingets kontrollutvalg, EOS-utvalget, få mer ressurser og større slagkraft.

Det er utvilsomt i befolkningens interesse at politiet får bedre verktøy i kampen mot kriminalitet. Det er likevel grunn til å advare mot en utvikling der politiet og PST jevnt og trutt får utvidet sin adgang til å bruke tvangsmidler, også når de begrunnes med kampen mot terror.

Vi har fått fire antiterrorpakker de siste 15 årene. Hvert enkelt tiltak i disse pakkene kan isolert sett fremstå som berettiget. Men steg for steg blir grensene flyttet, og det er også blitt vanskelig å holde oversikt over all den lovgivning som involverer kontroll og overvåking av alle våre digitale spor.

En ny personvernkommisjon

Tiden er derfor inne for en ny personvernkommisjon som i full bredde analyserer alle utfordringene i skjæringspunktene mellom kontroll, overvåking og enkeltmenneskets digitale hverdagsliv.

Syv år har gått siden den forrige personvernkommisjonen avla sin rapport. Siden den gang har teknologien utviklet seg videre i stor fart, og omfanget av digitale spor har økt enormt. Vi trenger derfor et grundig kommisjonsarbeid som kan gi et oppdtatert bilde av summen av overvåking som innbyggerne utsettes for.

Les også

  1. Les mer om overvåking:

  2. Overvåkingen skal ikke rettes mot folk flest

  3. Mener nye overvåkingstiltak er i strid med Grunnloven

Les mer om

  1. Overvåking