Leder

Aftenposten mener: Norge er tjent med FN-samarbeid om migrasjon

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

FNs generalforsamling er en viktig arena, også for Norge i migrasjonsspørsmål. Foto: Brendan McDermid / Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal si nei til den nylig fremforhandlede migrasjonsplattformen til FN, som etter planen skal signeres i desember.

Det er et brudd med den tradisjonelle norske utenrikspolitiske konsensusen, som vektlegger internasjonalt samarbeid og multinasjonale avtaler. Men skulle Norge si nei, vil vi neppe bli alene. USA, Østerrike, Ungarn, Australia og Italia er blant landene som har signalisert det samme.

Teksten i den såkalte plattformen består av overordnede formuleringer. Det er ingen juridiske forpliktelser eller pålegg som binder statene til å utforme sin nasjonale politikk på en bestemt måte. Plattformen er snarere en anerkjennelse av at internasjonalt samarbeid på tvers av grensene er den mest hensiktsmessige måten å håndtere utfordringer knyttet til migrasjon på.

Samtidig er skepsisen fra innvandringsrestriktivt hold forståelig. Selve fenomenet migrasjon omtales i plattformen i positive termer. Det går også an å se for seg at en tilslutning kan bli brukt som argument for utvidelser av migranters rettigheter. Mindre forståelig er frykten for at plattformen er et første steg mot mer innvandring til land som Norge. Riktignok tar avtalen sikte på å forbedre mulighetene til regulær migrasjon, men anerkjennelsen av nasjonal suverenitet er samtidig tydelig.

Men om man mener at FN er riktig organ for å håndtere internasjonale problemstillinger på dette feltet, vil det være problematisk å si nei til et slikt rammeverk på grunn av en skepsis som i beste fall peker på potensielle farer. Gjennom omfattende forhandlinger er avsenderlandenes ønske om ivaretagelse av migranters rettigheter balansert mot mottagerlandenes ønske om nasjonal kontroll. Både muligheten til ufrivillig retur og skillet mellom lovlig og ulovlig opphold er godt ivaretatt, momenter som har vært viktig for den norske forhandlingsdelegasjonen.

Det er også grunn til å minne om at FN allerede står sentralt i norsk innvandringspolitikk. Ikke bare opprettholder FN kvoteflyktningssystemet, som er en bedre og kontrollert form for innvandring enn asylretten. Uten arbeidet FN gjør, ville flyktninger hatt det langt verre, og muligheten til å «hjelpe dem der de er» være dårligere. Veien mot å håndtere dagens migrasjon bedre går gjennom mer samarbeid gjennom FN, ikke mindre.

Frp har programfestet å reforhandle internasjonale avtaler knyttet til flyktninger, innvandring og migrasjon. Om det skal kunne skje, er det nødvendig faktisk å delta i fora der slike forhandlinger kan finne sted.

Les mer om

  1. Migrasjon
  2. FN
  3. Norge