Aftenposten mener: Feigt fra regjeringen, lettvint fra Ap

Med tillit følger ansvar, og med ansvar følger risikoen for å måtte stå til rette for beslutninger. Det siste mangler når politikere i kommuner som skal slås sammen, skynder seg og øker låneopptak for å investere rett før sammenslåing. Da er det ikke de som vedtar som skal stå til ansvar for at den nye kommunen kan få en tung økonomisk start. Ansvaret skyves over til politikere som kanskje ikke engang deltok i beslutningen.

• Bygger badeland før kommunesammenslåing: – Haram kommune bruker penger de ikke har

Statsviter Jostein Askim skriver i Journal of Public Administration Research and Theory at kommuner som er nedleggingstruet, investerer i større, flere og andre prosjekter enn de ellers ville gjort frem til de nye kommunestyrene er på plass.

Dette kunne vært en uforutsett overraskelse i forbindelse med kommunereformen. Men det er det ikke. Dette var en bekymring allerede da reformen ble utformet.

Regjeringen la inn et forslag om at kommuner med sammenslåingsvedtak i en begrenset periode skulle la fylkesmannen kontrollere investeringer og låneopptak, nettopp for å hindre overinvesteringer. Ifølge Jan Tore Sanner ble ikke det noe av fordi Arbeiderpartiet ikke ville frata kommunene selvstyre. Regjeringen, som i utgangspunktet håpet på et bredt grunnlag i Stortinget for reformen, tok ut forslaget for å unngå at kommunereformen ble enda mer upopulær hos opposisjonen.

Arbeiderpartiet har hatt en nesten uforståelig innstilling til kommunereformen, der politisk taktikkeri tidvis har trumfet viljen til å få til endringer som har vært etterlyst i flere tiår. Men at Arbeiderpartiet går seg vill, kan ikke forsvare at regjeringen gir etter på et punkt som er så viktig for starten til de nye kommunene. Regjeringen må fremdeles kjempe for det som er riktig.

• Ellevill kjøpefest i sammenslåtte kommuner

Nå, etter at det gikk som fryktet og varslet, sier Ap at det kan være et poeng at fellesnemndene, som er satt sammen av politikere som skal ivareta interessene til de nye kommunene, får økt myndighet. Det må de få. Så tunge investeringer som det er her er snakk om, kan prege en kommunes økonomi i mange år og legge begrensninger på drift og tjenestetilbud. Da må beslutningene så langt som råd er, påvirkes av dem som faktisk skal leve med konsekvensene og oppfølgingen av dem. Hadde dialogen mellom regjeringen og Arbeiderpartiet vært som den burde, kunne kanskje dette blitt foreslått allerede da reformen ble vedtatt.

Kommunalminister Jan Tore Sanner kjenner ikke fasiten, sier han, men legger til grunn at kommunene har gjort veloverveide beslutninger. Innbyggerne i de nye kommunene får jo bare håpe at statsråden har rett. Men prinsippet endres ikke av det. Velgerne og politikerne i den nye kommunene må slippe å belemres med vedtak gjort av politikere som ikke skal ta ansvar for konsekvensene.