Leder

Aftenposten mener: Kamp mot radikalisering aller viktigst

  • Aftenposten Redaksjon

Kopiavtab56f0a_doc6n5uomo79dx1dc98k9rk-DSWwOob47f.jpg YVES HERMAN

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Terroristene i Den islamske staten (IS) ønsker å splitte og polarisere vestlige samfunn. Et av målene bak terroren er at unge muslimer som på forhånd er lite integrert, skal føle seg mistenkeliggjort og trakassert. I neste omgang blir de forsøkt rekruttert til ekstremistiske organisasjoner.

Det er ingen tilfeldighet at et terrorangrep også denne gang har forgreninger til Belgia. Intet europeisk land har flere Syria-farere i forhold til innbyggertallet. Belgia har store integreringsutfordringer, der særlig bydelen Molenbeek i Brussel fremstår som et skrekkeksempel med stor innvandrerandel, skyhøy arbeidsledighet blant ungdom og mye kriminalitet.

Ekstreme islamister utnytter forholdene. De har lykkes i sitt målbevisste arbeid for å rekruttere tilhengere.

Asylsøkere ikke den største trusselen

Den voldsomme asyltilstrømmen, blant annet fra krigsområdene i Syria, skaper en forståelig usikkerhet, også i Norge. Politiets sikkerhetstjeneste PST kan ikke utelukke at det kommer personer til landet med tilknytning til IS. Det betyr at arbeidet med ID-sjekk må prioriteres selv om mottakssystemet arbeider under høytrykk.

PST fastholder imidlertid at den største trusselen kommer fra personer som er født eller oppvokst i Norge. Da trusselnivået nylig ble noe redusert, var begrunnelsen at det ekstreme islamistmiljøet i Norge er svekket.

Byghettoer er farlig

De dystre erfaringene fra Belgia illustrerer det samme poenget, men med motsatt fortegn. At det utvikles ghettolignende bysamfunn, der mistilpasset og desillusjonert muslimsk ungdom lever på utsiden av storsamfunnet, er bokstavelig talt livsfarlig.

Hele Europa må ta lærdom av dette, selv om det fragmenterte og føderale Belgia har spesielle utfordringer. Det langsiktige og møysommelige integreringsarbeidet er viktigst i kampen mot radikalisering og ekstremisme.

Sårbare for radikalisering

Denne erkjennelsen er ekstra viktig i dagens situasjon. Faren er ikke først og fremst at det er terrorister som kommer til landet i dag under dekke av å være asylsøkere. Faren er at de som kommer er sårbare for radikalisering og kan bli ekstremister.

En ny underklasse preget av utenforskap og manglende tilhørighet til det norske samfunnet er selve skrekkscenariet i kjølvannet av asyltilstrømningen.

Både politiske myndigheter og sivilsamfunnet har et stort ansvar for å unngå at dette skjer.

Fornuftig med offentlig utredning

Lang og passiviserende ventetid på asylmottak er en dårlig start på livet i Norge. Norskopplæring, utdanning og jobb er selve grunnplankene i alt arbeid for integrering.

Men utfordringene er i ferd med å bli enorme, og kanskje må det tenkes grunnleggende nytt. Leder Liv Tørres i Norsk Folkehjelp fortjener støtte til forslaget om en offentlig utredning om de utfordringene flyktningkrisen skaper for arbeidsmarkedet.

Handlingsplan må følges opp

I det mer målrettede arbeidet rettet mot utsatt ungdom, er Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme en god begynnelse.

I Østfold som har hatt et multietnisk, islamistisk miljø, er det ansatt en egen forebyggingskoordinator i arbeidet mot radikalisering. Koordinatoren skal samordne et nettverk av lokale kontakter for å sikre tidlig og målrettet innsats. Ofte handler det om å mobilisere ressurspersoner rundt ungdom for å gi dem tilhørighet, gjerne gjennom idrett eller kulturtilbud.

Slike konkrete tiltak må følges opp over hele landet for å styrke innsatsen. I skyggen av terroren fremstår kampen mot radikalisering som en samfunnsoppgave av aller største betydning.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. Terror
  3. Radikalisering
  4. Ekstremisme

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Jeg protesterer! | Akel Nærstad

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Terroren har flere ansikter

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Kampen mot terror blir langvarig

  4. DEBATT

    Dialog mot ekstremisme og radikalisering

  5. KOMMENTAR

    Mange veier til ekstremisme

  6. VERDEN

    Slik mener ekspertene man kan forhindre islamistisk terror