Verden trenger en sterk middelklasse
Det internasjonale pengefondet (IMF) er bekymret for andelen fattige i USA. Andelen bekrefter at for få tar del i veksten og at middelklassen er for svak.
Økonomien i USA er i god stand når vi ser på veksttall og utviklingen i arbeidsledigheten. Likevel roper Det internasjonale pengefondet (IMF) varsku. For bak de oppløftende tallene finnes utviklingstrekk som forteller om et samfunn med store utfordringer. Forskjellene har økt, flere regnes som fattige selv om de har jobb, og produktivitetsveksten er lav. Sysselsettingsgraden, altså andelen innbyggere i jobb, synker. Det er størrelser som tikker og går, men som ikke alltid når opp i oversikten over indikatorer som måler sunnheten i en økonomi.
IMF: Ett av fem barn i USA lever i fattigdom
IMF viser til at en av syv amerikanere lever i fattigdom. Ett av fem barn lever i en fattig familie. Det er lett å tro at disse familiene er uten arbeidsinntekt, og at det forklarer fattigdommen. I så fall skulle veksten i antall arbeidsplasser svare på utfordringen. Det gjør den ikke. Forklaringene finnes blant annet i lave minstelønner og for høye kostnader knyttet til barnepass, skole og helsetjenester.
Problemet er stort for menneskene det gjelder. De kan miste fremtidshåp og motivasjon. Men det er også et problem for samfunnet de er en del av. Fattigdom gir lavere etterspørsel og lavere skatteinntekter, og en sunn økonomi trenger begge deler.
Gode samfunn har en solid middelklasse som fundament. Etter nedgangstider må alle virkemidler tas i bruk for å skape vekst, nyetableringer og arbeidsplasser. Forutsetningen er at det fører til en utvikling som gir mulighet for velstandsøkning blant lønnsmottakere, gjennom avansement, eller fordi konkurransen om arbeidskraften tilsier det. Det hjelper ikke med mange nye arbeidsplasser hvis de ikke sikrer arbeidstakerne en inntekt de kan bygge et liv på. Økende forskjeller i det omfanget IMF peker på her, er en trussel mot et stabilt samfunn.
Ekstrem fattigdom er halvert siden 1990
IMF er tydelig i sin anbefaling. Den inkluderer økt minstelønn, støtte til barnepass og bedre sosiale ordninger for dem som faller utenfor. Pengefondet anbefaler skattereform for bedriftene og skattelettelser for de med lavest inntekt. I tillegg står økt handel og mindre proteksjonisme på listen over anbefalinger.
Vi har flere tiår bak oss med global velstandsvekst som følge av nettopp økt handel. Globaliseringen har bidratt til at den ekstreme fattigdommen ble halvert de siste 25 årene. Den har gitt lønnsmottakere i vestlige land billigere varer og større utvalg. Men globaliseringen byr også på utfordringer som har rammet arbeiderklassen. IMF beskriver et USA som ikke har evnet å bygge en bro mellom den gamle og nye økonomien på en måte om bærer alle.
Dette forsterkes av en teknologisk utvikling og digitalisering av arbeidsoppgaver. Også denne delen av utviklingen byr på uendelige muligheter, men definitivt også utfordringer for nye grupper av arbeidstakere.
Politikernes store utfordring, ikke bare i USA, men i alle vestlige land, er å svare på dilemmaene som følger med globalisering og digitalisering. Å avvise de to trendene er ikke et alternativ, selv om tilbakeskuende politiske krefter prøver å gi inntrykk av det.
