Aftenposten mener: Johnson leker med ilden i Nord-Irland

Brexit var en ulykke for Nord-Irland. Men vondt kan bli verre hvis Boris Johnson bryter brexitavtalen med EU.

Statsminister Boris Johnson var i Belfast 17. mai. Problemet Nord-Irland har floket seg til.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Et eller annet sted må det gå en grense mellom EU-landet Irland og utenforlandet Storbritannia. Det må også den britiske statsministeren Boris Johnson forstå. Et land som melder seg ut av EUs indre marked og tollunion, slik Storbritannia dessverre gjorde ved inngangen til 2021, kan ikke forlange at britiske varer slipper kontrollfritt inn i Irland som før.

Nord-Irland var det kinkigste av alle problemer i brexit-forhandlingene. Det endte til slutt med en løsning, men god var den ikke: Grensen forble åpen mellom Nord-Irland og Irland. Til gjengjeld kom en tollgrense i Irskesjøen mellom Nord-Irland og Storbritannia. Britiske varer må sjekkes og tollklareres på omstendelig vis i nordirske Belfasts havn. Det er et stort problem for nordirsk økonomi.

Nå vil ikke Johnson lenger akseptere avtalen han selv forhandlet frem. Han vil ha endringer i den spesielle tilleggsprotokollen om Nord-Irland. Hvis EU ikke går med på det, antyder Johnson at det kan komme ny britisk lovgivning som setter avtalen med EU over styr.

Belfast er blitt tollgrense mellom EU-markedet og Storbritannia. Ugreit, synes de fleste.

Det er urovekkende. For det første bør internasjonale avtaler holdes. For det andre er det spesielle forhold i Nord-Irland som det vil være særlig uklokt å klusse med. Viktigst er det å slå ring rundt den såkalte «langfredagsavtalen» fra 1998. Den gjorde slutt på «the troubles», de nær 30 årene med væpnet konflikt. Den sto mellom protestantiske unionister som ville beholde Nord-Irland britisk og katolske republikanere som ville ha gjenforening med republikken Irland.

Langfredagsavtalen gjorde at grensen mellom Irland og Nord-Irland forsvant for det blotte øye. Trafikken av mennesker og gods fikk flyte uhindret over grensen. Så kom brexit. Det var dårlig nytt for de aller fleste både nord og sør på øya.

Tidligere denne måneden var det valg i Nord-Irland. For første gang ble Sinn Féin største parti i provinsforsamlingen Stormont. Sinn Féin var den politiske søsterorganisasjonen til terrorgruppen IRA som tok mange liv i sin kamp for et gjenforent Irland. Men Sinn Féin sliter med å få dannet en regjering. DUP, det største partiet som vil beholde Nord-Irland i union med britene, vil ikke delta i noe samarbeid med Sinn Féin. I hvert fall ikke før tollgrensen i Irskesjøen er vekk.

Så dette er en floke. EU har sagt seg villig til å forhandle om praktiske tiltak som gjør handelen over Belfast havn lettere. Men Brussel har lite å gå på, en tollunion må ha sine grenser. Nord-Irland er uten provinsregjering. Boris Johnsons regjering i London pådratt seg et dypt alvorlig Nord-Irland-problem, og problemet har et navn: Brexit.