Leder

Aftenposten mener: Et tilbud bøndene ikke kan si nei til

Ekstremt raust fra regjeringen.

Landbruks- og matministerminister Sandra Borch (Sp) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har gitt bøndene et svært godt tilbud.
  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det har vært en oppfatning i bondestanden at årets jordbruksoppgjør ville bli et «være eller ikke være» for norsk landbruk. I så fall var svaret fra staten torsdag definitivt «være».

Et tilbud i størrelsesorden 10 milliarder ligner knapt noe man har sett i norsk landbruk tidligere. I hvert fall ikke siden 1976. Også da var målet å løfte bøndenes inntekter på nivå med industriarbeiderens. Flere gode oppgjør i de etterfølgende årene økte lønnsomheten for bøndene. Så fulgte store investeringer i teknologi og produksjonsapparat. Det ga overproduksjon og lavere priser. Dermed sank lønnsomheten igjen.

Historisk sett er altså lønnsomheten til næringsdrivende bønder vanskelig å styre. Selv i det planøkonomiske systemet som norsk landbrukspolitikk holder seg med.

Med statens tilbud ligger det an til en inntektsvekst på rundt 30.000 kroner mer enn det andre grupper får i 2023. I den økonomiske situasjonen landet er i, er det ekstremt raust.

Staten bør ikke strekke seg særlig mye lenger på dette punktet i forhandlingene. Det vil bety at det vil ta lengre tid å trappe opp bøndenes inntekter enn det Bondelaget forventer.

Mange grupper har fått økte utgifter i det siste. Bøndene står i en politisk svært privilegert særstilling gjennom sin direkte forhandlingsrett med staten. De har fått fullt gjennomslag for at staten skal ta regningen for økte kostnader. En opptrappingsplan for inntektene til bøndene kan ikke skride frem upåvirket av at jordbruksoppgjøret blir mange ganger dyrere enn forutsatt. Det er ikke ansvarlig økonomisk styring.

Med et jordbruksoppgjør som sprenger alle økonomiske rekorder og tre ekstraordinære krisepakker på til sammen 60 milliarder, kan man spørre seg hvor økonomisk ansvarlig denne regjeringen er.

Litt av svaret kommer til uken. Da legger finansminister og gårdbruker Trygve Slagsvold Vedum (Sp) frem revidert nasjonalbudsjett. For hvordan har han funnet plass til disse ekstra milliardene i en tid der pengebruken må holdes igjen? Svaret kan ikke være Oljefondet. Det øker faren for overoppheting av økonomien og enda flere renteøkninger.

Vedum har denne uken terpet på hvordan «rentespøkelset» er den store trusselen for folks lommebøker mer enn økte bensin- eller matpriser.

Det har han rett i. Neste uke må han vise at han selv tar budskapet alvorlig.

Les mer om

  1. Jordbruksoppgjøret
  2. Landbrukspolitikk
  3. Revidert nasjonalbudsjett