Aftenposten mener: La stortingsvalg følge fylkesgrensene

Det er ingen fornuftig grunn til at Agder og Trøndelag skal deles i to igjen hver fjerde høst.

Går kaffepraten i stå? Er det lite å prate om? Fatt mot, det finnes et tema som aldri kan bli kjedelig: Norske fylkesgrenser. Det skjer noe hele tiden, ofte forvirrende og litt overrumplende ting.

Onsdag vedtok Stortinget med klart flertall at fylker og valgdistrikter ved stortingsvalg er to helt ulike størrelser. Det er et brudd med tradisjonen. Landets fylker har pleid å ha hver sin benk i stortingssalen. Men heretter skal 15 fylker sende representanter til 19 fylkesbenker.

Logisk? Nei. Naturlig? Slett ikke.

Agder er slått sammen til ett fylke, men som valgkretser skal Aust-Agder og Vest-Agder få leve videre. Det er det ingen sterke grunner til. Trøndelag er blitt ett, men på Stortinget beholdes benkene for Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Dumt, det også. Partilagene og mye av det øvrige organisasjonslivet i Agder og Trøndelag har samlet seg i felles enheter. En todelt valgkamp hvert fjerde år tjener ingen fornuftig hensikt.

Vestland og Innlandet er to store, nye fylker. Men i rikspolitikken blir de ikke for annet enn fusjoner å regne. For selv om Hordaland og Sogn og Fjordane er ferdige som fylker, lever de videre som valgkretser og fylkesbenker. Innlandsvelgerne får også være opplendinger og hedmarkinger som før, upåaktet av fylkesfusjonen.

Det gir liten drahjelp til dem som er satt til å bygge fellesskap og samhold i Vestland og Innlandet fylkeskommuner.

Mye er gått skjevt siden Solberg-regjeringen igangsette sin store regionreform. Fylker er blitt sammenslått og senere revet fra hverandre. 1. januar 2020 gikk tallet på fylker ned fra 19 til 11. 1. januar 2024 går dette tallet opp igjen til 15. For da vil Viken være lovformelig sprengt i tre. Finnmark og Troms vil ha tatt seg ut av et fireårig ekteskap. Det samme med Vestfold og Telemark.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt skriver i sin flertallsinnstilling at det «ikke er noe som tilsier» at grensene mellom valgdistrikter og fylkeskommuner må være sammenfallende. Det er litt underlig formulert, særlig fordi Ap og Frp i neste avsnitt fastslår at det likevel kan være grunner til å følge fylkesgrensene. «Men dette er noe man bør ta stilling til når fylkesstrukturen har satt seg, og man ser tydelig hvordan fylkene vil se ut fremover», skriver de.

Stortinget vil grunnlovsfeste stortingsvalgkretsene. Det er klokt. Når strukturen og tenkningen «har satt seg», bør det få stå i loven at 15 fylker også er 15 stortingsvalgkretser.