Leder

Særpreg og fallhøyde for regjeringslystne Frp

At Frp står på sitt, skaffer partiet stor fallhøyde om valgresultatet og påfølgende forhandlinger skulle gi partiet etterlengtet regjeringsmakt.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I løpet av sine førti år som parti har Frp aldri vært så nær regjeringsmakt som nå. I de andre borgerlige partiene har flere næret håp om at Frp, som i går avsluttet sitt landsmøte på Gardermoen, derfor ville bruke anledningen til å nærme seg sine tiltenkte samarbeidspartnere Høyre, Venstre og KrF.

Frp har, både før og under landsmøtet, oversett slike ønsker. Programmet som ble vedtatt i helgen, inneholder få eksempler på at Frp nærmer seg sine mulige regjeringskamerater. Det inneholder heller mange eksempler på at Frp står fast på standpunkter de er alene om på borgerlig side. Og på noen områder beveget landsmøteflertallet i helgen partiet enda lenger bort fra Høyre og sentrum enn tidligere.

HOVEDBILDET er altså at Frp forbereder seg på regjeringsmakt ved å blankpusse partiets særegne profil og understreke sin egenart i partifloraen.

På mange, viktige politikkområder er det sprik i standpunktene på borgerlig side. Frp har gjennom helgen bidratt til å vedlikeholde disse forskjellene ved å holde fast på en svært restriktiv linje i innvandringspolitikken, videreføre motstanden mot handlingsregelen, understreke kravet om å fjerne alle landets bomstasjoner, fastholde at Staten skal overta eldreomsorgen og bruke mye plass i partiprogrammet til å så tvil om grunnlaget for den klimapolitikken alle de andre partiene på Stortinget har stilt seg bak.

Som om ikke avstanden var stor nok fra før, la landsmøtet til et standpunkt om at NRK skal selges. Og Siv Jensen går nå inn i eventuelle regjeringsforhandlinger med krav om at en borgerlig regjering helt skal fjerne ordningen hvor fagorganiserte får skattefradrag for kontingenten. Det er en rød klut for hele fagbevegelsen og stikk i strid med Høyre-leder Erna Solbergs ønske om et bedre samarbeid med LO spesielt og fagbevegelsen generelt.

AT FRP slik står på sitt, skaffer partiet stor fallhøyde om valgresultatet og påfølgende forhandlinger skulle gi partiet etterlengtet regjeringsmakt. Enda flere velgere og tillitsvalgte kan bli enda mer skuffet over Frp i regjering når antallet saker Frp ikke vil få gjort noe med stadig øker.

Likevel er ikke den egenrådige linjen overraskende.

Det ligger fjernt fra Frps sjel å kompromisse med egen politikk før de må. Partiet er tuftet på å gå mot strømmen. Partiledelsen har også en sterk tro på at man kan vinne tilbake noen av velgerne som har rømt fra Frp til Høyre, ved å vise frem hvor et mer moderat Høyre og et gjenkjennelig Frp skiller lag. Dessuten er Jensens, og landsmøteflertallets, mange markeringer av forskjellene mellom Høyre og Frp et uttrykk for at Frp-ledelsen føler seg nokså trygg på at Frp vil bli invitert inn i regjeringsforhandlinger dersom velgerne fratar de rødgrønne flertallet ved valget 9. september. Den tryggheten gjør at Frp nå kan kritisere hovedkonkurrent Høyre hardere uten å skape "kaos på borgerlig side".

Til tross for slike klimaforbedringer på borgerlig side, kan et eventuelt regjeringsliv bli krevende for Siv Jensen og Frp — og for Erna Solberg og Høyre, som ser ut til å få jobben med å holde staurene samlet. Frps landsmøte og nye partiprogram har ikke gjort den jobben enklere. Det var nok fra Frp-ledelsens side aldri meningen heller.

Les mer om

  1. Ledelse