Leder

Aftenposten mener: Bollestad tåler ikke ett brudd til

  • Dagens lederartikkel

Den nybakte landbruksministeren, Olaug Bollestad (KrF), har mye å tjene på å unngå brudd i jordbruksforhandlingene. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det endte med brudd for Bollestad i sekkeløpet under KrFs landsmøte forrige helg. Ribbensbrudd vekker en viss sympati. Og det kan hun saktens trenge.

Som nybakt landbruks- og matminister er Bollestad formelt sett bøndenes motpart i årets jordbruksforhandlinger. Ironisk nok er hun også deres sterkeste forhandlingskort.

Da statens forhandlingsleder, Leif Forsell, la frem sitt tilbud til bøndene tirsdag, var det slett ingen avgrunn mellom partene. «Staten har møtt oss på en del punkter», sa Bondelagets leder, Lars Petter Bartnes. Hvilke kostnader som må dekkes inn, er de enige om. De er også enige om at det ligger et stort potensial i dyrking av frukt og grønt, og begge vil bruke en god del penger på et program som skal øke andelen norsk frukt og grønnsaker i butikkhyllene.

Det de ikke er enige om, er i hovedsak tre ting:

  1. Pengefordelingen mellom små og store bruk.
  2. Satsingen på korn. Staten tilbyr å dekke kostnadene også der, men bøndene mener at de også må få mer i arealtilskudd og mer betalt for kornet for at det skal være noe poeng i å fortsette å dyrke det. Konsekvensen av statens tilbud, mener de, kan bli at verdifull matjord forsvinner ut av produksjon.
  3. Redusere inntektsgapet mellom bøndene (som jo er næringsdrivende) og andre yrkesgrupper. Statens plan for inntektsøkning på 5 prosent forutsetter at det er markedsbalanse, altså at det ikke er overproduksjon på noen områder, slik at prisene faller og inntektene uteblir. Det skjedde i fjor. Inntektsutviklingen ble negativ, og det er fortsatt store overskuddslagre av svin og sau. Nå mener imidlertid staten at prognosene for neste år ser så gode ut at en kan gå ut fra at inntektene fra markedet kommer. Bøndene er ikke like optimistiske. De mener at 5 prosent ikke er nok, og at midler må komme over budsjettet.

De videre forhandlingene vil sannsynligvis i hovedsak dreie seg om disse tre temaene. Og sannsynligvis er Bollestad villig til å strekke seg et stykke.

KrF har godt fotfeste i distriktene og derfor også blant bøndene, mye takket være jordbruksvennlig politikk i opposisjon på Stortinget. Sett med bondeøyne er derfor årets oppgjør syretesten som avgjør om KrF i regjering fortsatt fortjener deres tillit. Men trykker de på for hardt, risikerer de brudd i forhandlingene og oversendelse av saken til Stortinget – for fjerde gang på åtte år. Da undergraver de forhandlingsinstituttet, og denne gangen har de ikke KrF som alliert på Stortinget.

Sannsynligvis vil landbruksminister Bollestad være villig til å strekke seg et stykke.

Hun orker neppe tanken på et brudd til.

  1. Les også

    Staten tilbyr bøndene 1 milliard – bøndenes krav er på 1,92 milliarder

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Landbruk
  3. Jordbruksoppgjøret
  4. Landbrukspolitikk
  5. Frukt og grønt
  6. Forhandling
  7. Politikk

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Åpenhet om diskusjonene rundt koronatiltak er en styrke

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Ytringsfriheten må sikres ved Kunsthøgskolen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Skjebneuke for Oslo-borgerne