Leder

Aftenposten mener: Et nytt lavmål i Syria

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Al Quds-sykehuset i Aleppo er bombet flere ganger. Bildet ble tatt i slutten av april. Siden er forholdene blitt enda verre.

Lidelsene i Aleppo demonstrerer verdens avmakt i Syria-konflikten. Humanitær hjelp kommer ikke frem til en befolkning i akutt krise.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

For bare fem år siden var Aleppo en blomstrende by med mer enn to millioner mennesker. Men det var før konflikten i Syria brøt ut. Siden er mange blitt drept, og enda flere har flyktet.

Ingen vet i dag hvor mange som bor i det som var Syrias største by. Noen anslag går ut på halvannen million, men alle tall er usikre.

Det som er sikkert, er at Aleppo lenge har vært en delt by. I vest har styrkene til president Bashar al-Assad kontrollen. I øst rår opprørerne grunnen.

En beleiret by

Det er i den østlige delen at de største tragediene nå utspiller seg, etter at Assads styrker og deres iranske allierte kuttet de siste forsyningslinjene i forrige måned. Befolkningen er sperret inne i en beleiret by og har lite å stille opp mot angrep på bakken og fra luften.

  • Helsepersonalet har en overveldende oppgave: De er Aleppos siste leger

Færre enn 30 leger er på plass for å hjelpe, og de mangler medisiner og utstyr. Sykehus blir rutinemessig angrepet som en del av krigføringen. De stridende har liten eller ingen respekt for medisinsk personell.

Et eksempel på dette er angrep på provisoriske sykestuer som blir opprettet i boliger og andre bygninger. Trafikk med bårer til og fra utløser ofte bombing. Det forekommer ikke bare i Aleppo, men i flere deler av Syria.

Blir plukket ut som mål

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er Syria verdens farligste sted for helsepersonell, og det er dokumentert at 750 har mistet livet. Det høye tallet viser at leger og pleiere arbeider i svært utsatte områder, men tyder også på at de bevisst blir valgt ut som ofre.

«Min fiendes doktor er min fiende», sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, om den kyniske tankegangen hos de krigførende.

Egeland leder også en internasjonal gruppe som organiserer forsyninger av nødhjelp til de krigsherjede områdene. Han forteller at medisinsk materiell ofte blir beslaglagt på veien. Det er som om fienden skal nektes alle muligheter til å overleve, barna medregnet.

Fastlåst diplomati

Det eneste som kunne få slutt brutaliteten, er forhandlinger om en varig fredsløsning, men utsiktene til et snarlig gjennombrudd er dårlige.

På kort sikt er det likevel mulig å gjøre noe for å dempe lidelsene. Partene må tas på ordet når de tilbyr humanitære våpenhviler for å få inn forsyninger, og de må presses til å gjøre pausene i kampene så lange at hjelpemannskapene får gjort arbeidet sitt.

Det er ikke for mye forlangt, selv ikke i en konflikt der alle har blod på hendene.

Les mer om

  1. Bashar al-Assad
  2. Nødhjelp
  3. Jan Egeland
  4. Syria
  5. Medisin
  6. Våpenhvile
  7. Børge Brende