Leder

Aftenposten mener: Bøndene burde satt seg ned ved forhandlingsbordet

Foto: Shutterstock

Som man sår, høster man.

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

– Det virker ikke som om regjeringa har forstått alvoret i situasjonen, sa lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, da han torsdag kunngjorde at bøndene brøt jordbruksforhandlingene med regjeringen.

Da var det bare to dager siden tilbudet kom, og hele 11 dager til den absolutte forhandlingsfristen.

Avstanden var for stor, mente han. Og den var vitterlig stor.

Bøndene ba om 2,1 milliarder, staten var villig til å gi 962 millioner. Da vil det ikke være mulig å etterkomme Stortingets krav om å legge om melke- og storfeproduksjonen fra båsfjøs til løsdrift før 2034, mente bøndene. Men enda viktigere: Det bidrar i beskjeden grad til å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre yrkesgrupper. Også det er et krav fra Stortinget.

Så da tok Bartnes sin Felleskjøpet-caps og gikk.

For landbruksminister Olaug Bollestad og hennes KrF var det åpenbart svært ubehagelig. Valget er bare fire måneder unna, og bøndene er en viktig velgergruppe for partiet. Det neste døgnet brukte hun og partileder Kjell Ingolf Ropstad til å erklære sin kjærlighet til bonden i alle kanaler – og understreke at pengene nok ville sittet løst dersom bøndene bare hadde satt seg ned ved forhandlingsbordet.

– Vi var villige til å gi betydelig mer, skrev partileder Ropstad på Facebook torsdag.

– Eg var villig til å forhandle på adle punkter, sa landbruksminister Bollestad i NRK radio fredag morgen.

Hvor villige de egentlig var, vil vi aldri få vite. Forhandlingene er ugjenkallelig over. Nå sendes saken til næringskomiteen i Stortinget. Det er ikke gitt at bøndene kommer bedre ut av det der.

Regjeringens tilbud ga jordbruket mulighet for en inntektsvekst på 4,5 prosent. Det ville bidratt til å tette inntektsgapet. Ikke mye, riktignok, men det er i tråd med føringene fra Stortinget. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF vil neppe stemme mot sitt eget tilbud. Og Fremskrittspartiet vil neppe kaste penger på bøndene. Dermed risikerer bøndene at flertallet i Stortinget avgjør at tilbudet blir det endelige resultatet.

Skal det være noen mening med forhandlingsinstituttet, må en respektere det. At det av og til går til brudd, er ikke til å unngå. Men en bør i alle fall forhandle.

Les også

  1. Bøndene aksjonerer – ville ikke forhandle

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Jordbruksoppgjøret
  3. Jordbruk
  4. Landbrukspolitikk
  5. Olaug Bollestad
  6. Kjell Ingolf Ropstad
  7. Norges Bondelag