Aftenposten mener: Mindre klasser er ikke det viktigste i skolen
Bedre lærere er viktigere enn flere lærere i grunnskolen.
Med jevne mellomrom uttrykkes det bekymring over at klassene i den norske skolen er blitt for store. Det går gjerne hånd i hånd med krav fra velmenende partier som SV og KrF som vil innføre en egen norm for hvor mange elever det maksimalt kan være for hver lærer i grunnskolen.
Men lærertettheten i Norge ikke er blitt dårligere det siste tiåret. Temaet er heller ikke det viktigste for å gjøre skolen bedre. Og Norge er langt ifra dårligst blant OECD-landene når det gjelder antall lærere pr. elev.
Som et grunnleggende svar på hva som må bli bedre i norsk skole, er lærertetthet derfor et blindspor.
Til Aftenposten tirsdag klager hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Oslo, Hilde Bentsen, over at «det bare blir større og større grupper» i skolen. En lignende problembeskrivelse ligger bak et forslag fra KrF som nå skal til behandling i Stortinget. Partiet ønsker å bruke nesten en milliard kroner på å innføre et nasjonalt krav om at det maksimalt skal være en lærer for hver 16. elev i 1. til 4. trinn på grunnskolen. Bakgrunnen er, ifølge KrF, at «flere elever deler på mindre lærerressurser».
Lærertetthet er et blindspor
MEN HOVEDBILDET for norsk grunnskole er stabilitet, ikke forverring. Antallet elever for hver lærer i grunnskolen har knapt rørt seg det siste tiåret. For fem år siden var lærertettheten identisk med hva den var i fjor, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Det samme gjelder om man ser bort fra spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Det gjør det også om man ser på antall elever for hvert lærerårsverk.
Det er altså ikke slik at det generelt i norsk grunnskole blir stadig færre lærere for hver elev.
Det er heller ikke slik at det temaet er det viktigste. Knapt noe spørsmål er studert mer i den internasjonale skoleforskningen, enn lærertetthet. I sum viser forskningen at spørsmålet om lærertetthet ikke er avgjørende, hverken for elevenes trivsel eller deres resultater.
Som Utdanningsdirektoratet skriver i en ny oppsummering av den internasjonale forskningen: «Eksisterende forskning på redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og effekten er ofte liten.»
I sum viser forskningen at spørsmålet om lærertetthet ikke er avgjørende, hverken for elevenes trivsel eller deres resultater
ANALYSER av den norske elevundersøkelsen fra 2012 viser at det ikke er noen sammenheng mellom klassestørrelse og elevenes opplevelse av eget læringsmiljø. Analyser av nasjonale prøver i 2008 og 2010 fant heller ingen klar sammenheng mellom lærertetthet og resultater.
Enkelte studier bryter med dette mønsteret. Det er lett å forstå at mange lærere ønsker seg mer tid til hver elev.
Derfor må lærerne få konsentrere seg om å undervise og ikke pålegges mange oppgaver utenfor kjernevirksomheten.
Det går også uten tvil en øvre grense for hvor mange elever hver lærer kan håndtere før det går ut over resultater og trivsel.
Men alt i alt er bildet klart: Lærertetthet er ikke viktigst for å gjøre skolen bedre.
Pengene bør brukes på andre og mer treffsikre satsinger
Derfor påpekte også OECDs direktør Andreas Schleicher da han besøkte Norge i januar i år, at det mest påfallende er at Norge har mange lærere for hver elev sammenlignet med land som Finland som har en skole vi gjerne beundrer. Alt tyder derfor på at kvaliteten på lærerne er mye viktigere enn antall lærere for hver elev.
Derfor er dyre reformer for økt lærertetthet ikke det norsk skole trenger. Pengene bør brukes på andre og mer treffsikre satsinger.
