Aftenposten mener: Naturlig at Norske Skog går konkurs
Etter mange anstrengelser for å unngå det, meldte styret i Norske Skogindustrier ASA tirsdag oppbud.
Den lange trenden mot digitalisering og bort fra papirbruk, ikke minst i avisbransjen, kan konsernet ikke lastes for. Derimot har ledelsen gjort gale strategiske valg. Den brukte nedgangstiden til å kjøpe seg opp til å bli en global aktør, åpenbart i troen på at lønnsomheten kunne sikres for en gigant også i et skrumpende marked.
Norske Skog lyktes i å bli verdens nest største produsent av avispapir og tredje største av magasinpapir. Bare synd det hele nesten bokstavelig talt ble et korthus. Til slutt var det stor gjeld etter utenlandsinvesteringene som trakk konsernet til Oslo skifterett. Fabrikkene i Norge går i pluss.
Røkke kan bli sentral
Selv om styret åpenbart har søkt løsninger, har det hele tiden vært klart at ikke alle kreditorer hadde interesse av å unngå konkurs. Det siste gjaldt de av dem som hadde pant i fabrikkene og som derfor hadde noe å hente i boet.
I prosessen som nå følger vil de delene av selskapet som kan selges, bli solgt. En allianse mellom Kjell Inge Røkkes Aker og hedgefondet Oceanwood får trolig en nøkkelrolle. Oceanwood er størst blant de pantesikrede kreditorene i Norske Skog. Alliansen ville kjøpe datterselskapet som eier papirfabrikkene, tidligere i prosessen.
Salg eller utvikling?
Spørsmålet er om Aker og Oceanwood ser for seg å restrukturere med tanke på salg, eller om Kjell Inge Røkke vil ta på industribyggerhjelmen for å drive videre de lønnsomme delene, inkludert fabrikkene på Skogn og i Halden.
Regjeringen og mange politikere på Stortinget vil håpe på det siste, for det ville være smertefullt om en så stor og tradisjonell norsk industri skulle forsvinne eller – mer sannsynlig – bli overtatt av utenlandske eiere.
Men det viktige for de ansatte på Skogn og i Halden er å få en profesjonell eier som vet hvordan en bedrift skal drives og utvikles.
Ingen rolle for Staten
Under siste stortingsvalgkamp antydet sterke politiske krefter, inkludert statsminister Erna Solberg, at Staten kunne gå inn med en slags redningspakke for å redde Norske Skog. Den politiske interessen for en retur til 1970-årenes mislykkede statlige intervensjonisme i næringslivet døde heldigvis på valgdagen.
For erfaringene er klare: Hvis en bedrift drives dårlig eller kjemper mot overmektige trender, hjelper det ikke å pøse inn skattebetalernes penger.
