Leder

Aftenposten mener: Ja til dobbelt statsborgerskap

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

For nordmenn bør det være lov å ha et annet pass enn det norske, mener Aftenposten. Foto: Stian Lysberg Solum / Scanpix

Å åpne for dobbelt statsborgerskap vil signalisere et mer inkluderende nasjonalt fellesskap.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Da gjeldende statsborgerskapslov ble vedtatt i 2005, var SV alene om å ville tillate nasjonens borgere mer enn ett statsborgerskap. I fjor fikk de følge av Venstre i en stortingsbehandling av spørsmålet.

Høyre skiftet standpunkt på landsmøtet forrige helg, og i Frp vil et mindretall i programkomiteen tillate dobbelt statsborgerskap. Det er grunn til å hilse utviklingen velkommen av flere grunner.

Fra et liberalt synspunkt vil friheten til å inneha dobbelt statsborgerskap kunne innebære flere rettigheter for individet. For eksempel vil man kunne ha stemmerett i to land. Pragmatikere vil på sin side påpeke at allerede i dag får over halvparten av dem som søker, innvilget dobbelt statsborgerskap.

I tillegg finnes sannsynligvis svært mange uregistrerte doble statsborgerskap. Fenomenet er altså utbredt i Norge, uten at det kan påvises betydelige negative effekter for samfunnet. For nordmenn som er bosatt i utlandet vil det også være en fordel å beholde statsborgerskapet selv om man skulle få et annet.

  • Den påtroppende statsministeren i Somalia har norsk statsborgerskapet. Frps Mazyar Keshvari vil frata ham det.

Viktige prinsipper

Det er likevel de prinsipielle sidene som er viktigst. Regulering av statsborgerskap handler grunnleggende om hvem som skal anerkjennes som del av det nasjonale politiske fellesskapet. Å tillate flere statsborgerskap er dermed en erkjennelse av at norsk, nasjonal identitet kan være forenelig med å ha tilhørighet til et annet land. Lovgivningen vil signalisere et mer inkluderende fellesskap dersom borgernes identitet ikke må være enten norsk eller utenlandsk.

Argumentene for å nekte dobbelte statsborgerskap har tradisjonelt handlet om hensynet til staten. Doble statsborgerskap er ansett å kunne skape konflikt mellom stater, blant annet i spørsmål om verneplikt og konsulær bistand. Det finnes enkeltsituasjoner, for eksempel knyttet til kriminalitet over landegrensene, der det kan være en fordel at involverte ikke har flere statsborgerskap. Lovgivningen i Norge også vært preget av en tanke om at doble statsborgerskap kan skape lojalitetsproblemer.

Veier ikke tungt nok

Ingen av disse hensynene veier tungt nok, hvilket også er grunnen til at de fleste europeiske land har opphevet forbudet mot dobbelt statsborgerskap. Det finnes løsninger på de praktiske problemene, for eksempel ved ikke å innkalle vernepliktige som allerede har avtjent tjeneste i et annet land. Når det gjelder lojalitet til Norge, er det ikke logisk eller empirisk grunnlag for å hevde at et annet statsborgerskap hverken svekker eller styrker denne.

Stortinget bør følge oppfordringen fra flertallet i statsborgerskaplovutvalget fra år 2000, og gi norske borgere en generell adgang til å inneha dobbelt statsborgerskap.

Les mer om

  1. Verneplikt
  2. Politikk
  3. Integrering

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Dobbelt statsborgerskap forutsetter at det nye hjemlandet kan kreve borgernes er lojalitet.

  2. KRONIKK

    Hvem skal få bli statsborgere?

  3. SID

    Vi har ennå ikke et fullverdig demokrati

  4. NORGE

    Seks av ti nye borgere har dobbelt statsborgerskap

  5. VERDEN

    IS-kvinnen Aisha Shezadi vil til Norge. Her er det som avgjør om hun vil lykkes.

  6. DEBATT

    En same fra Karachi?