Leder

Aftenposten mener: Uheldig, men forståelig FN-beslutning fra USA

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
FN-ambassadør Nikki Haley kunngjorde tirsdag at USA trekker seg ut av FNs menneskerettighetsråd.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag denne uken kunngjorde USAs FN-ambassadør Nikki Haley at regjeringen til Donald Trump har besluttet å trekke landet ut av FNs menneskerettighetsråd.

USA ikke vil være medlem av en «hyklersk» organisasjon som gjør menneskerettighetene til latter, fortalte Haley. Videre mener hun at rådet har vært preget av overdreven kritikk av Israel.

Det siste er en forståelig og ofte fremsatt kritikk av rådet og dets avgjørelser. Som Haley påpekte, har rådet tidligere i år vedtatt fem resolusjoner mot Israel. Det er flere enn antallet resolusjoner mot Syria, Nord-Korea og Iran tilsammen.

Det er ikke noe nytt. Israel har fått flere resolusjoner mot seg siden rådet ble opprettet i 2006, enn resten av landene i verden tilsammen. Både tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan og Ban Ki-moon har gitt uttrykk for at det uforholdsmessige fokuset på Israel er uheldig.

Les også

USA trekker seg fra FNs menneskerettighetsråd

Konservative stemmer i USA har vært misfornøyd med rådet helt siden det ble opprettet. Administrasjonen under George W. Bush boikottet rådet da det ble opprettet på det samme grunnlaget som Trump-administrasjonen nå trekker landet ut. Blant medlemslandene finner man flere land som befinner seg helt øverst på listen til Freedom House over verdens mest undertrykkende regimer, som Kina, Cuba, Russland og Saudi-Arabia.

Amnesty International og Human Rights Watch har tidligere krevd at Saudi-Arabia suspenderes fra FNs menneskerettighetsråd fordi landet har utført henrettelser, plassert barn på dødscelle etter svært urettferdige rettssaker og systematisk undertrykt opposisjonen og menneskerettighetsaktivister, men landet er fremdeles medlem av rådet. Saudi-Arabia har også ledet panelet som skal intervjue spesialrapportører som avdekker brudd på menneskerettighetene.

I 2010 besluttet rådet at mord på homofile på grunn av legning ikke skulle være på listen over saker som rådet etterforsker. I 2011 ble en FN-rapport stanset i siste liten der menneskerettigheter og demokrati i Libya under Muammar Gaddafi ble omtalt i positive ordelag. Listen er lang over grunner til at rådet står i fare for å undergrave troverdigheten til arbeidet for å fremme menneskerettigheter, snarere enn å fremme dem.

FNs generalsekretær António Guterres bemerket at det ville vært å foretrekke dersom USA hadde valgt å forbli medlem av menneskerettighetsrådet, ettersom landet spiller en viktig rolle i å fremme og beskytte menneskerettigheter verden over.

Det er et godt poeng. Istedenfor å melde seg ut kunne USA ha valgt å ta en lederrolle i rådet og utøve press for strengere krav til medlemskap. Når USA nå heller melder seg ut, er det forståelig, men et uheldig signal – fra et land som i stadig større grad ser ut til å ha gitt opp troen på internasjonalt samarbeid.

Les mer om

  1. Leder
  2. USA
  3. Donald Trump
  4. Amnesty International
  5. FN
  6. Demokrati