Aftenposten mener: Krisen i skole-Oslo fordrer full gjennomgang og ingen forhastede konklusjoner

Konflikten mellom Utdanningsetaten og politisk ledelse i Oslo spilles ut via alle tilgjengelige kanaler. Ledere i etaten har sendt inn et alvorlig varsel mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Det omhandler hennes lederstil og inneholder anklager om brudd på flere lover.

Politisk ledelse har på sin side svart med å slå fast at det har vært vanskelig å samarbeide med etaten. Både dagens byråd og den forrige, Tone Tellevik Dahl (Ap), forteller om en etat som har vært lite villig til å ta politiske signaler.

Tilbøyeligheten til å bagatellisere varselet og tolke det som et rent politisk motangrep øker i takt med skepsisen til den såkalte Høyre-skolen. Fra et slikt ståsted er Thorkildsens omtale og behandling av ansatte i etaten og etatens leder Astrid Søgnen uinteressant.

Forstemmende mange har konkludert for tidlig. Før konklusjoner trekkes, er det flere forhold som må undersøkes, uavhengig av hva man måtte mene om Oslo-skolen.

Det må undersøkes om varselet ble opplevd som siste utvei, altså at andre typer henvendelser ikke førte frem. Hvis etatens ledelse, eller andre, har tatt opp samarbeidsproblemene på andre måter tidligere, styrker det varselets tyngde.

Hvis det er slik at politisk ledelse har slitt med samarbeidet, bør det fremkomme i formell dialog. Gitt kritikken, bør referatene fra etatstyringsmøtene vise frem misnøyen og forsøkene på å få en bedre dialog med etaten. Disse møtene er, sammen med tildelingsbrevet, arenaen for styringssignaler. Mediene er det ikke. Politisk ledelse må vise frem konkrete eksempler på at etaten har motarbeidet, trenert eller tydd til omkamper for å underbygge at misnøyen er berettiget.

Hvis det er slik at det har vært et ønske om at etatsdirektør Astrid Søgnen skal gå av, må det sannsynliggjøres at hun er blitt informert om dette på en ryddig måte. Det er for lettvint å peke på at «signaler» er blitt sendt. Byråkratenes målestokk vil være måloppnåelse i forhold til bestilling fra politisk ledelse. Hvis målene ikke nås, er det naturlig å bruke egnede møter til å problematisere at direktøren fortsetter i stillingen. Spørsmålet er om det har skjedd.

En ansatt i kommunen må, uansett nivå, kunne regne med at spørsmål som det å fortsette i stilling etter fylte 67 år er tema i medarbeidersamtaler. Lekkasjer tilsier at Søgnen i et uformelt møte med kommunaldirektør Bente Fagerli 6. september fikk beskjed om at hun ikke var ønsket etter fylte 67 år. Budskapet skal ha blitt gjentatt i et møte med byrådsleder Raymond Johansen (Ap) dagen etter. Søgnen selv og hennes omgivelser skal ha problemer med å kjenne seg igjen i gjengivelsen av møtene. Det er oppsiktsvekkende.

Varselet mot Thorkildsen fortjener å bli behandlet med største alvor. Det gjør også anklagene mot Utdanningsetaten.

I denne saken må alt på bordet før konklusjonene trekkes.