Leder

Aftenposten mener: Boikott av valget i Russland kan skape apati

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Meningsmålinger viser at president Vladimir Putin er populær i Russland. Samtidig er regimet så autoritært at ingen reell opposisjon får utvikle seg.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Hvordan bør opposisjonen forholde seg til et valg det ikke kan påvirke utfallet av? Dette er spørsmålet i Russland foran presidentvalget 18. mars, der Vladimir Putin er sikret seier med stor margin.

En av de kjente opposisjonelle, korrupsjonsjegeren og bloggeren Aleksej Navalnyj, blir stadig utsatt for fysiske angrep og arrestasjoner. Han ble arrestert igjen for få dager siden, deretter løslatt i påvente av en rettsprosess. Politiet raidet også kontoret hans, angivelig på leting etter en bombe.

Navalnyj nektes å stille opp i presidentvalget fordi han for noen år siden, på tynt grunnlag, ble dømt for underslag. Folk som viser motstand mot Putins regime har det med å havne i fengsel – eller bli drept under mystiske omstendigheter.

Arrestasjonen nå skyldes trolig at Navalnyj og hans støttespillere driver kampanje for å få russerne til å boikotte presidentvalget.

Kampanjen er kontroversiell også blant andre opposisjonelle. Den liberale politikeren Nikolaj Rysjkov sier til The Washington Post at Navalnyjs kampanje i realiteten tjener Putin. Opposisjonen bør snarere oppfordre russere til å gjøre den sittende presidentens stemmeandel så lav som mulig, mener Rysjkov.

Nær bunnkarakter

Dilemmaet er klassisk, og det kan argumenteres godt for begge syn. En høy valgdeltagelse vil styrke Putins legitimitet, men det vil også en seiersmargin større enn ventet.

Det er helt klart at Russland ikke kan kalles noe demokrati. Putin-regimet styrer med hard hånd. De store mediene er regimetro og det meste av kritiske medier og opposisjon blir med ulike metoder spilt ut over sidelinjen.

Organisasjonen Freedom House gir Russland nær bunnkarakter på sin årlige frihetsindeks. Russeres politiske rettigheter får karakteren syv, den lavest mulige. Politiske rettigheter inkluderer rettssikkerhet, forsamlingsrett, rett til å stille til valg og å stemme. Russernes borgerrettigheter får nest laveste karakter, seks. Borgerrettigheter består av blant annet retten til privatliv, ytrings- og trosfrihet.

  • Les også: I dag sa Putin det de fleste russerne håpet på. Han tar gjenvalg til 2024.

Ikke helt svart

Situasjonen blir verre. I 2010 var karakterene for Russland henholdsvis seks og fem. Norge får til sammenligning én på begge punkter.

Likevel er bildet ikke helt svart. Det finnes fortsatt en viss opposisjon og enkelte frie medier.

Navalnyjs kritikere har et poeng når de advarer ham mot å oppfordre til boikott. Dette kan også dyrke frem apati blant Putins motstandere. Et apatisk folk vil ikke være i stand til å reise seg når muligheten en gang kommer.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Freedom House
  4. Russland
  5. Vladimir Putin