Aftenposten mener: Endringene i SSB må forankres bedre

Christine Meyer er direktør i SSB og møter motbør. Men det er ikke grunnlag for å kreve hennes avgang.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

De siste ukene har Statistisk sentralbyrå (SSB) vært midtpunkt i en heftig, men også kjærkommen, debatt. Kjærkommen fordi byrået har en vesentlig rolle som premissleverandør i debatt, politikkutvikling og samfunnsutvikling. Diskusjon om kvalitet på leveranser av statistikk, analyser og forskning er av det gode.

SSB er en viktig bidragsyter på så mange arenaer, og det er naturlig at mange engasjerer seg i hvordan arbeidet i byrået organiseres, hvilke leveranser som planlegges, og hvordan ressursene prioriteres.

Frem til det for et par uker siden ble kjent at 25 forskere skal flytte fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen, dreide debatten seg i stor grad om hvilke modeller SSB jobber med, og hvordan disse skal utvikles. Et godt begrunnet behov for å heve kvaliteten på SSBs forskning har også utløst diskusjon.

Etter at omorganiseringen fikk konkrete utslag i form av flytting av medarbeidere, var det lett å få inntrykk av at endringene i SSB først og fremst dreier seg om innvandringsanalyser. Det gode med denne delen av debatten er at diskusjonen om SSBs verktøy og metoder er blitt kjent for flere. Analysene fra SSB veier svært tungt i ordskiftet om innvandring, og de må selvsagt saumfares faglig. Dårlig belagte koblinger mellom direktør Christine Meyers meninger om innvandring og omorganiseringen har skjemmet debatten.

Likevel, Meyer må konstatere at det var utaktisk av henne å være så tydelig om eget syn på innvandring. Men det må være mulig å diskutere kvaliteten på statistikk og måten den anvendes på, uten at det skal tolkes som et ønske om å legge ned statistikken. Et spørsmål i dag, når Meyer skal møte finansministeren igjen, er om uttalelsene har utløst så mye mistillit til Meyer og hennes evne til å handle uavhengig av personlige meninger, at hun ikke bør fortsette i stillingen.

Det er ikke noe konkret, i betydningen at Meyer handler egenrådig på grunnlag av egne politiske preferanser, som tyder på det. Gitt SSBs uavhengige stilling må listen for å kreve et lederskifte ligge høyt.

De siste ukene har imidlertid demonstrert at SSB er så viktig for så mange, at endringer krever bredere debatt og forankring enn SSBs ledelse og styre har lagt opp til. Endringene i retning av økt kvalitet på forskningen, med internasjonal fagfellevurdering, må være en forutsetning hvis SSB skal ha en forskningsavdeling i fortsettelsen. Hvordan SSB svarer på utfordringen med å frigjøre ressurser for å kunne bygge opp nytt, må ligge hos SSB. Men gitt uroen for SSBs fremtid i ulike miljøer er det riktig å bremse nå. Statistikklovutvalget bør få komme med sin innstilling nå før jul før veien videre stakes ut.