Leder

Aftenposten mener: Olsen fører ensom kamp mot pengebruken

  • Halvor Hegtun
    Halvor Hegtun
    Journalist

«Sentralbanksjefer får gjerne rett, før eller siden. Alltid – uansett!» Slik avsluttet sentralbanksjef Øystein Olsen sin årstale om situasjonen i norsk økonomi.

«Alltid – uansett!» er også parolen til Stabæk-supporterne på Nadderud, der Olsen sitter få seter unna den nye finansministeren Jan Tore Sanner på alle hjemmekamper.

De to kan få mer enn baklengsmål og sure dommeravgjørelser å snakke om i pausene. Siden 2014 har statens og kommunenes pengebruk tatt seg kraftig opp. Offentlig sektors andel av fastlandsøkonomien har på seks år gått opp fra 29 til 35 prosent og nådd et rekordnivå, forklarte Olsen i sin tale.

De seks årene faller sammen med tiden da regjeringen Solberg har styrt landet. Det må forvirre velgere som er opptatt av forskjellen på venstreorientert og høyreorientert politikk. Et varemerke for Høyre, i hvert fall i valgkamper, har vært å begrense statens pengebruk og unngå at offentlig sektor sveller ut.

Er rollene byttet om? Er de ivrige velferdsbyggerne på venstresiden blitt flinkere enn høyresiden til å bremse på offentlige utgifter?

Neppe. Det er ingen grunn til å tro at en rødgrønn regjering i disse årene ville ha brukt nevneverdig mindre enn regjeringen Solberg. Aps kritikk mot Solberg-regjeringen retter seg særlig mot skattelettelser «til dem som ikke trenger det». Senest i runden om statsbudsjettet for 2020 sa partileder Jonas Gahr Støre at regjeringen har brukt «milliarder på skattekutt som bare øker forskjellene og ikke får flere folk i arbeid».

Men bare hver femte ekstra oljekrone er brukt til skattelettelser. Fire av fem oljekroner er gått til skole, vei, jernbane og andre tiltak i fellesskapets tjeneste.

Finanspolitisk ansvarlighet betyr noe litt annet i Norge enn i resten av Europa. Andre land strever med å begrense de årlige budsjettunderskuddene.

Finanspolitisk ansvarlighet har i Norge siden 2001 betydd å følge handlingsregelen for bruk av oljepenger. Den har regjeringen ikke vært i nærheten av å bryte. For fondet er blitt så digert. Hadde regjeringen utnyttet hele handlingsrommet og brukt hele fondsavkastningen på tre prosent, kunne ytterligere 40 oljemilliarder pøses ut i norsk økonomi i 2020. Det hadde sentralbanksjef Olsen mildt sagt ikke likt.

Olsen har den ganske ensomme, men helt nødvendige jobben med å mane til forsiktighet i landet som har ti tusen milliarder oljekroner på bok. Vi er mer sårbare enn saldoen gir inntrykk av. Bare med en ny finanskrise av 2008-typen er 3000 av de norske milliardene borte, forklarte Olsen. Det blir fort penger av sånt.

Les hele saken med abonnement