Aftenposten mener: Farlig rivalisering i Midtøsten
Det er vanskelig å glemme bildet av Donald Trump som, med stor innlevelse, danser sverddans med kong Salman i Saudi-Arabia for noen uker tilbake. Selv om dansetrinnene var noe rustne, var det tydelig at den amerikanske presidenten trivdes sammen med prinser og sjeiker i Riyadh.
Det er fristende å henge seg opp i det seremonielle, men Trumps besøk til Saudi-Arabia var også politikk. USA har nå returnert til en Midtøsten-politikk man kjenner fra tiden før den tidligere utenriksministeren Condoleezza Rice og hennes uttalte kamp mot menneskerettighetsbrudd i regionen. Beskjeden fra Trump var ikke til å misforstå: USA skal ikke legge seg opp i menneskerettighetsbrudd innad i enkelte land, Saudi-Arabia er allierte, og Iran er den store fienden.
Forsker om Donald Trumps tale: – Saudi-Arabia har en ideologi som ligner på IS, og det er ganske fjernt fra det Trump ønsker
Konsekvenser
Vi aner allerede resultater av USAs klare budskap. Flere land, med Saudi-Arabia i spissen, kuttet mandag alle diplomatiske forbindelser til Qatar, som de beskylder for å finansiere «ekstremisme». Konflikten er først og fremst et problem for lille Qatar, som blir satt på plass av «storebror» Saudi-Arabia. Det er likevel interessant å merke seg at Qatars forhold til Iran blir trukket frem som delforklaring på isolasjonen. Saudi-Arabia opptrer med fornyet selvtillit.
Det er vanskeligere å se sammenhengen mellom toppmøtet og onsdagens terrorangrep i Teheran, men det er ikke utenkelig at terrorister har latt seg inspirere av den økte spenningen mellom de to rivalene Saudi-Arabia og Iran. Mer åpenbart er det at den iranske revolusjonsgarden forsøker å styrke sin stilling etter angrepet, på bekostning av mer moderate krefter innad i Iran. Det gjør de blant annet ved å skylde på Saudi-Arabia.
Den iranske revolusjonsgarden anklager Saudi-Arabia for å stå bak terrorangrep
Maktkamp
De siste ukene har vist frem tre klare maktkamper i Midtøsten. Den ene er en konflikt innad i det sunnimuslimske miljøet mellom Saudi-Arabia og Qatar. I kjølvannet av terrorangrepet i Teheran kommer også kampen om innflytelse innad i Iran klarere frem.
Viktigst, og mest alarmerende for Europa og Norge, er opptrappingen av spenningen mellom det persiske og det arabiske, mellom sjiamuslimske Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia. Man ser allerede resultater av rivaliseringen i den brutale krigen i Jemen og i Syria. Det kan spre seg til andre land, og særlig er Irak utsatt.
Utviklingen i Midtøsten er avgjørende for om den muslimske verden blir mer radikalisert. Det går en direkte linje fra geopolitikk og maktkamp i regionen til radikalisering i Norge og andre europeiske land.
Selv om det er vanskelig, må partnere og allierte insistere på samtaler og samarbeid istedenfor isolering og eskalering. For å si det med en bekymret Erna Solbergs ord: «Verden trenger ikke nye konflikter i Midtøsten.»
