Leder

Aftenposten mener: Barnetrygden bør endres

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande er uenige om barnetrygden.

Barnetrygden blir stadig mindre treffsikker. Pengene bør gå til tiltak mot fattigdom.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Regjeringens samarbeidspartier Venstre og KrF har vidt forskjellig syn på barnetrygden. Venstre har lenge jobbet for at barnetrygden skal målrettes mot familiene med dårligst råd, på bekostning av mer velstående familier. KrF mener derimot at trygdens universelle profil, det at den går til alle barnefamilier, er dens styrke. Den bør økes med fire prosent i neste års budsjett, i følge KrF.

De to partiene representerer ytterpunkter i debatten om barnetrygden. Flertallet har i praksis ment at barnetrygden fortsatt skal være universell. Men trygden er ikke blitt justert i takt med pris- og lønnstigning, som andre ytelser gjerne blir. Det kan leses som at barnetrygden sakte men sikkert taper verdi for både mottakere og bevilgende politikere. Høyre er blant partiene som løfter frem en diskusjon om barnetrygden i sitt programutkast, og flertallet i programutvalget går inn for en omdirigering av pengene til andre tiltak rettet mot barnefamilier med lav inntekt.

Argumentene mot å differensiere utbetalingen deler seg hovedsaklig i to. Det første gjelder nettopp verdien av universelle ordninger. De virker ikke stigmatiserende på dem som mottar støtten. Universelle ordninger bidrar dessuten til oppslutning om velferdsstaten og finansieringen av den, fordi alle får noe igjen.

Det andre argumentet handler om når bortfall av en ytelse kan påvirke ønsket om å søke lønnet arbeid. Ligger terskelen for å få trygden på et inntektsnivå som er for lavt, kan enkelte finne at det ikke lønner seg å ta steget over i jobb.

Universelle ordninger har åpenbare fordeler, men bærekraften til velferdsstaten tilsier at noen av ordningene målrettes mer. I et land der skatter finansierer både skoler, helsetjenester og veier er det vanskelig å se at en omdirigering av barnetrygden svekker lojaliteten til velferdsstaten.

Barnetrygden er en opplagt kandidat for mer målretting fordi den betyr relativt lite for familier med god inntekt, mens den kan være avgjørende for familier med lav inntekt.

Det er imidlertid ikke gitt at en ren økning i kontantoverføringene er den viktigste støtten lavinntektsfamiliene kan få. Regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom viser tydelig hvor komplekst det er å møte fattigdom i barnefamilier. Kvalifisering til arbeid og sikring av utdanning er det aller viktigste.

Barnetrygden bør omdirigeres til tiltak som gagner dem som trenger det mest.

Les mer om

  1. Fattigdom
  2. Barn og unge
  3. Barnetrygd
  4. Kristelig Folkeparti (KrF)
  5. Venstre (V)
  6. Politikk