Leder

Hvis ingen stilles til ansvar, hjelper det ikke med flere regler

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Næringsminister Monica Mæland forlangte i april flere svar fra DNB om virksomheten i Luxembourg. Nå støtter hun de vurderingene som DNBs styre og advokater har gjort. Foto: Gorm Kallestad, NTB SCANPIX

Rett før helgen sendte næringsminister Monica Mæland svarbrev til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget om DNBs virksomhet i Luxembourg.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Konklusjonen fra DNBs desidert største aksjonær er at banken ikke burde ha hjulpet kunder med å opprette anonyme postkasseselskaper på Seychellene for 42 kunder i DNBs datterbank i Luxembourg.

Men Mæland finner ingen grunn til å rette alvorlig kritikk mot bankens styre - som tidligere har gjort det klart at det ikke ser noen grunn til å revurdere sin tillit til Rune Bjerke som konsernsjef.

Det ville være drastisk å bytte ut styret, og i neste omgang konsernsjefen, på grunnlag av denne saken.

Men Mæland er påfallende forsiktig. Hun har jekket seg ned flere hakk siden Næringsdepartementet i vår spurte hvilken oppmerksomhet styret i DNB har viet datterbanken i Luxembourg.

  • Panama Papers avslørte DNB postkasseselskaper: Næringsministeren forlangte svar fra DNB

Advokatene legger premissene

Slik går det blant annet fordi brevet fra Mæland bygger på en redegjørelse fra styret, som igjen bygger på en snever, formalistisk gjennomgang foretatt av et advokatfirma hyret av DNB.

Men styrelederen og statsråden hopper over det kanskje viktigste premisset fra advokatfirmaet Hjort:

All bankvirksomhet i Luxembourg skjedde helt til 2010 bak en mur av hemmelighold, nedfelt i lovgivningen. Dette var akseptert og forankret til topps i DNB-konsernet mange år tidligere. Banken tilbød med åpne øyne tjenester som gjorde det lettere for kundene å unndra skatt, om det var det de ønsket.

Slik sett var det i følge Hjort-rapporten lite prinsipielt nytt med postkasseselskaper - inntil banken fikk et plagsomt offentlig søkelys mot seg rundt 2007.

Hvilke handlinger belønnes?

Om kundene faktisk unndro skatt, og i så fall fikk diskret assistanse fra DNBs saksbehandlere, får vi ikke vite. Det var definert ut av mandatet som DNBs styre ga Hjort.

Insentivene som banken ga de ansatte for å skaffe banken inntekter, blir heller ikke diskutert av Hjort, DNBs styre eller næringsministeren.

DNBs tidligere skandaler, som salget av strukturerte produkter, kan heldigvis ikke måle seg med hva vi har sett i banker i andre land. Likevel er det et fellestrekk: Vi får sjelden høre at ledere stilles til ansvar eller at bonuser trekkes tilbake.

Slik ser det ut til å bli denne gangen også. Styrets forslag til tiltak for å hindre brudd på interne retningslinjer i fremtiden går i stedet ut på å øke kravene til rapportering innad i konsernet.

Styreleder Anne Carine Tanum, som har vært medlem av DNBs styre siden 1999, er heldig som har en hovedaksjonær som ser det på samme måte.

Les mer om

  1. Monica Mæland
  2. Luxembourg
  3. Seychellene
  4. Skatter og avgifter
  5. Bank
  6. Hjort
  7. Rune Bjerke