Leder

Aftenposten mener: Hackerangrep må føre til økt årvåkenhet

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

PST-sjef Benedicte Bjørnland under fremleggelsen av PSTs åpne russelvurdering onsdag denne uken. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Russiske myndigheter har kanskje ikke interesse av et spesifikt valgutfall i Norge, men er like fullt interessert i å påvirke norsk opinion.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Russisk etterretning og spionasje er en stadig større bekymring for Politiets sikkerhetstjeneste. Det er hevet over tvil at vårt naboland i øst driver slik virksomhet i stor utstrekning, også mot norske mål.

Ifølge sikkerhetstjenesten har blant andre Arbeiderpartiet, Utenriksdepartementet, Forsvaret og PST selv blitt utsatt for et hackerangrep som knyttes til russiske myndigheter. Hackergruppen APT29 eller «Cozy Bear» er samme gruppering som sto bak datainnbruddet mot Det demokratiske partiet i USA før presidentvalget, ifølge PST. Samtidig understreker tjenesten at det ikke er snakk om kontoer med gradert informasjon.

Men både statlige og ikke-statlige aktører kan ha interesse av å skaffe seg informasjon som ikke er veldig sensitiv. Innholdet i lekkasjene fra Demokratene i USA var ikke spesielt oppsiktsvekkende, utover at e-postene hadde en typisk intern karakter. Men offentliggjøringen i seg selv skapte mye støy og oppmerksomhet, og kan ha vært med på å påvirke utfallet av valget i Donald Trumps favør.

Mindre utsatt i Norge

PST mener norske politikere er mindre utsatt for denne type operasjoner, fordi utenrikspolitikken er preget av bred konsensus mellom ulike partier. En aktør som Russland har dermed ikke like stor interesse av å påvirke valgutfall i en spesifikk retning. Faren er snarere knyttet til konkrete politikkområder, som for eksempel forvaltning av naturressurser, sikkerhets- og forsvarsfeltet og Svalbard-politikken.

Det er likevel ikke vanskelig å se for seg at utenlandske aktører kan ha interesse av en generell destabilisering av norsk politikk og offentlighet. Det er velkjent at en del av den russiske påvirkningsstrategien består i å utfordre etablerte sannheter og tiltroen til institusjoner som for eksempel mediene. Dette gjøres på mange forskjellige områder, blant annet i avisers kommentarfelt og ved hjelp av alternative nyhetskilder.

  • BAKGRUNN: Avansert gruppe sto bak hackerangrepet

Også legitim påvirkning

For folk flest er det viktigere enn noen gang å klare å filtrere ut støy og være kildekritiske. Det innebærer også å stille spørsmål ved motivene når informasjon blir gjort tilgjengelig. Økt årvåkenhet rundt slike problemstillinger kan begrense hvilken effekt slike datainnbrudd har på å påvirke opinionen.

Operasjoner som tar sikte på å endre oppfatninger i befolkningen er vanskelige å bekjempe. Det er også fullt legitimt for en stat å forsøke å påvirke andre lands politikere og borgere, så lenge man holder seg innenfor loven. Det er imidlertid ingen overraskelse at også ulovlige metoder som hacking inngår i verktøykassen til andre staters etterretningsorganer.

Les mer om

  1. PST
  2. Etterretning
  3. Hacking