Aftenposten mener: Det nytter å engasjere seg

Etter en turbulent vår har sommeren vært stille både i Kristiansand og i Groruddalen. Her arbeider politiet med å roe gemyttene i forbindelse med en konsert på Kuben videregående skole i vår.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I Kristiansand har politiet slitt med ungdomskriminalitet, arrangerte slåsskamper og gjengdannelser, spesielt blant unge med minoritetsbakgrunn. Politiet har i lengre tid vært bekymret for at de ikke klarer å nå frem til gjengangere, noe de også har fortalt om i mediene.

Situasjonen har fått muslimske ledere i byen til å ta affære, blant annet ved å gå natteravn. Og «effekten er fenomenal», ifølge politiet.

NRK melder om halvert ungdomskriminalitet så langt i år, og arrangerte slåsskamper skal ikke lenger være et fenomen i sørlandshovedstaden.

Ungdommene «lyttet til disse lederne på en annen måte enn hvordan de lytter til politiet», sier stasjonssjef Ole Hortemo til kanalen. Han mener byen er helt forandret.

«Vi får mye kontakt med ungdommen, og vi ser at det nytter at vi er til stede», sier styreleder i Muslimsk Union i Agder, Talal Haydar.

Dette handler ikke om at politiet har overlatt kriminalitetsbekjempelsen til imamer. Sivilsamfunnet er enormt viktig for å forebygge kriminalitet. Voksne som bryr seg om unge i deres nærmiljø, er det fremste virkemiddelet for å fange opp unge som er i ferd med å havne på skråplanet.

Politiets stilling i ungdomsmiljøer kan variere, men helt sikkert er det at politiet uansett ikke kan erstatte tillitsfulle relasjoner til voksne.

Etter et turbulent år i Groruddalen har sommermånedene vært rolige også der. Politiet peker på økte ressurser til forebygging samt kommunens initiativ blant annet ved å gi unge sommerjobb som mulige årsaker.

Dette er eksempler på at økning i ungdomskriminalitet kan motvirkes, med riktige virkemidler. Det er tegn til at de siste ti års jevne nedgang i problemadferd blant unge er i ferd med å snu. Men det behøver ikke å bli slik.

Viljen til å engasjere seg, bruke ressurser og bryte opp negative spiraler vil være avgjørende, og her har både foreldre, nærmiljø og storsamfunnet et ansvar. De muslimske lederne i Kristiansand tjener som et eksempel på hvordan mennesker med innflytelse på en relativt enkel måte kan bidra til positive endringer.

Konfliktene kan naturligvis blusse opp igjen, både i Groruddalen og Kristiansand. Det er til og med sannsynlig. For forebygging av at unge faller utenfor og ikke innretter seg etter storsamfunnets normer og regler, er et kontinuerlig arbeid, og løses aldri en gang for alle. Men det hjelper å engasjere seg.