Leder

Aftenposten mener: Et arbeidsliv i endring gagner ikke alle

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Mens det i 2004 var bosatt under 7000 østeuropeere i Norge, var tallet steget til over 200.000 i 2017. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Yrkesfagarbeiderne var et sentralt tema på Fremskrittspartiets (Frp) landsmøte i helgen. «Vi er arbeidernes parti», sa partileder Siv Jensen.

En undersøkelse fagtidsskriftet utdanningsnytt.no gjorde i desember, viser at Fremskrittspartiet er i en helt egen klasse når det gjelder tillitsvalgte med arbeiderklassebakgrunn. Likevel viste fjorårets medlemsundersøkelse i LO at bare 8,5 prosent av LOs medlemmer stemte på Frp ved valget i 2017, mot 17,5 prosent i 2013.

Arbeiderpartiet fikk en oppslutning på 38 prosent – tilbake fra 45 prosent i 2013. Dersom politiske partier som hevder å representere arbeiderklassen, ikke får frem tillitsvalgte med arbeiderbakgrunn, skaper det et troverdighetsproblem.

Les også

Siv Jensen: – Vi er arbeidernes parti

Siden midten av 1960-årene har 80.000 industriarbeidsplasser forsvunnet fra Norge. Oslo skiller seg særlig ut: I 1966 hadde hovedstaden nær 65.000 sysselsatte i industri; i 2013 var tallet sunket til 15.000.

Siden 2004 har vi opplevd en arbeidsinnvandring uten sidestykke til Norge. Mens det i 2004 var bosatt under 7000 østeuropeere i Norge, var tallet steget til over 200.000 i 2017.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at stadig færre ungdommer søker seg til og fullfører yrkesfagopplæring. Skal man tro SSB, kan Norge komme til å mangle hele 125.000 yrkesfagarbeidere i 2030.

En foreslått løsning har vært å fremsnakke yrkesfagene, altså at foreldre oppfordrer sine barn til å velge slike retninger og snakke varmt om yrkesstolthet knyttet til det. Det holder neppe. Høyere lønninger og gode arbeidsforhold vil trolig være langt mer forlokkende.

Konkurransen fra arbeidsinnvandrere utgjør sterk konkurranse i arbeidsmarkedet. De har vært viktige for norsk økonomi og har skapt fordeler for dem som kjøper tjenester fra disse.

Det er nødvendig å diskutere nedsidene ved globalisering og arbeidsinnvandring, selv om det har gagnet Norge som land. Så store endringer rammer også negativt, noe som også vil bli tilfellet med digitalisering. Later vi som det ikke skjer, eller ikke møter det med politikk, skaper vi grobunn for populisme. Den politiske interessen for etterutdanning er i så måte avgjørende viktig.

Ingen vet eksakt hva vi trenger av arbeidslivspolitikk om 10 eller 20 år, derfor er det avgjørende å ha en åpen og prøvende inngang til politikken. Den må svare på utfordringer i arbeidslivet vi har nå og i fremtiden, ikke det vi hadde for noen tiår siden.

Norge er fremdeles et land med relativt små forskjeller. Det er et gode for oss alle – og en av flere gode grunner til fortsatt å beholde 1. mai som en merkedag i kalenderen.

Les mer om

  1. Leder
  2. Fremskrittspartiet (Frp)
  3. Politikk
  4. Globalisering
  5. Arbeiderpartiet (Ap)
  6. 1. mai

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Siv Jensen: – Vi er arbeidernes parti

  2. KRONIKK
    Publisert:

    Erna Solberg har gjort Høyre til det ledende styringspartiet i Norge. Det er sannsynlig med valgseier også i 2021

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Frp og Rødt har ingen steder å gå

  4. KRONIKK
    Publisert:

    Polariseringen er smittsom, den sprer seg, og den tærer. Kan den stanses?

  5. DEBATT
    Publisert:

    EØS: Vi må diskutere hva som er reelle forskjeller mellom høyresiden og venstresiden

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: MDG stikker hånden inn i ulvehiet