Leder

Aftenposten mener: Arbeidsgiver må kunne stille krav om likebehandling

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier til Vårt Land at det er mange måter å møte kolleger med respekt. Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

I Norge kan man hilse som man vil, men det betyr ikke at man går fri fra konsekvensene.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Dagsavisen fortalte denne uken om en muslimsk mann som ikke fikk fornyet kontrakten sin på Ekeberg barneskole fordi han nektet å håndhilse på kvinner.

Mannen har klaget saken og skolen – og Nav – inn for Diskrimineringsnemnda. Nemnda har ikke tidligere behandlet en helt lik problemstilling, og en endelig avgjørelse vil trolig være klar i november, ifølge Dagsavisen.

Selv om dette trolig er et marginalt fenomen, skaper det alltid debatt når enkeltsaker blir kjent. Det blir derfor interessant å få en behandling av sakskomplekset i nemnda, der arbeidsgivers krav vil prøves mot religionsfriheten.

Grensesetting

Veien til integrering i det norske samfunnet går gjennom språk og arbeidsliv. Blant de beste botemidlene mot religiøs fundamentalisme og utdaterte tradisjoner er eksponering for og samhandling med, i dette tilfellet, den norske kulturen, over tid.

Dermed kan det virke som et paradoks at man opplever å bli utestengt fra denne prosessen fordi man, for eksempel, ikke vil håndhilse på kvinner.

Samtidig handler integrering også om å bli stilt krav til. Selv om noe begrunnes med religion, betyr ikke det at det ikke skal utfordres.

I denne saken har skolen gjort mye for å komme den ansatte i møte. For eksempel ville han ikke bære et fat med leverpostei inn til ungene, men det fant de en løsning på i fellesskap. Arbeidstageren ble også tilbudt en 90 prosent stilling for å dra til moskeen hver fredag.

Men toleransen må gå begge veier, og ett sted går grensen.

Forbilde

Rektoren gjør rett i å sette den grensen når den ansatte nekter å håndhilse på kvinner. Det er vanskelig å se hvordan en lærer skal kunne etterleve arbeidsgivers – og samfunnets – krav til oppførsel når han i møte med kolleger så åpenbart forskjellsbehandler kvinner og menn.

Hans oppførsel får konsekvenser for en tredjepart: Kvinnelige lærere har opplevd at han avviste hånden deres. Kvinnelige foreldre vil kunne oppleve det samme. Denne forskjellsbehandlingen hører ikke hjemme i et moderne, likestilt Norge. Det er også naivt å tro at barna ikke legger merke til det.

Den aktuelle mannen begrunner handlingen med religion og at «tanken er å skape færre fristelser». En kvinnelig kollega som strekker ut hånden for å hilse, har selvfølgelig ikke noe ansvar for å representere en fristelse.

I Norge kan man hilse som man vil, men det betyr ikke at man går fri fra konsekvensene. En rektor bør kunne stille krav om at en ansatt behandler kvinnelige og mannlige kolleger likt.

Les mer om

  1. Leder
  2. Integrering
  3. Debatt
  4. Kvinner
  5. Likestilling
  6. Arbeidsmiljø
  7. Islam i Norge

Flere artikler

  1. KULTUR
    Publisert:

    Den muslimske vikarlæreren ved Ekeberg skole fikk ikke medhold i Diskrimineringsnemnda

  2. VERDEN
    Publisert:

    Muslimsk par nektet å håndhilse, ble nektet statsborgerskap

  3. KULTUR
    Publisert:

    Reagerer positivt på håndhilse-avgjørelsen: – Kan ikke prakke personlig tro på kolleger

  4. KULTUR
    Publisert:

    Diskrimineringsombudet om håndhilsevedtak: – Omfatter ikke arbeidslivet generelt

  5. NORGE
    Publisert:

    Sak om muslimsk lærer som nektet å håndhilse på kvinner, ender i Diskrimineringsnemnda

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kjetil Rolness: Likestillingsombudet er blitt advokat for muslimske mørkemenn. Hanne Bjurstrøm må gå.