Leder

Aftenposten mener: Farlig situasjon i Hormuzstredet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Faren for krig mellom Iran og USA øker. Stadig mer dramatiske meldinger fra Hormuzstredet tyder på at også Storbritannia kan bli innblandet. Den iranske Revolusjonsgarden skal ha forsøkt å ta en britisk oljetanker, noe en fregatt som var med for å beskytte den, hindret.

Samtidig har det internasjonale atomenergibyrået IAEA, etter krav fra USA, holdt hastemøte om Irans antatte atomvåpenprogram. Det er nå klart at Iran har skaffet seg mer uran enn den såkalte Iran-avtalen satte som øvre grense. Uranet har også høyre anrikningsgrad. Det betyr at landet rår over mer av råstoffene som trengs for å lage atombomber.

Bakteppet er selvsagt at USAs president, Donald Trump, bestemte seg for å annullere den nevnte avtalen, som skulle bringe atomvåpenprogrammet under kontroll. Det var uklokt. Ingenting tydet på at Iran brøt avtalen på vesentlige punkter.

En konsekvens er at Iran nå også er utsatt for omfattende økonomiske sanksjoner. Disse slår hardt inn i landets økonomi og setter regimet under press.

Iran reagerer imidlertid ikke ved å trygle USA om de nye forhandlingene Trump vil ha, om noen skulle ha håpet at landet ville gjøre det.

Mer konservative krefter i diktaturets maktapparat har styrket seg. Iran trapper opp produksjonen av kjernefysisk materiale og oppfører seg bøllete utenfor kysten for å legge press på omverdenen. Fremfor alt ønsker landet at europeiske land sørger for å mildne effekten av USAs sanksjoner.

Dette er i tråd med forskning på bruken av sanksjoner som utenrikspolitisk verktøy. Sanksjoner virker best når de er trusler, men også da sammen med andre virkemidler. Landet som forsøkes presset, må også tilbys noe positivt, ikke bare trues med noe negativt.

Når sanksjoner først er iverksatt, og når de er harde nok til virkelig å ramme landet som er gjenstand for dem, kan de like gjerne bidra til en forverring. Det er ikke så rart at det siste er tilfelle for Irans vedkommende.

Lite positivt kan sies om dette diktaturet, men det har holdt seg til avtalen USA og andre gikk inn i. Belønningen ble hard straff. Selv om økonomien er svekket, føler Iran seg dessuten militært sterkt nok til å gi USA problemer om det skulle komme så langt som til en krig.

Møtet i IAEA ga ingen resultater, men det må komme nye diplomatiske fremstøt. EU, Frankrike, Storbritannia og Tyskland ønsker å redde Iran-avtalen fra 2015. Dilemmaet er at forsøk på å motvirke USAs sanksjoner, vil forverre deres forhold til USA. Situasjonen er farlig.

Les hele saken med abonnement