Leder

Aftenposten mener: Oslo må behandle eiendomsskattebetalerne bedre

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Foto: Aleksander Andersen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Heldigvis har det vært relativt få søknader om ettergivelse eller nedsettelse av eiendomsskatt, noe som tyder på at de fleste har råd til å betale fellesskapsbidraget det her er snakk om», sa Oslos finansbyråd, Robert Steen, til NRK i forrige uke.

Det er i beste fall en halv sannhet.

I år er det tre år siden det rødgrønne byrådet i Oslo innførte eiendomsskatt for boliger med markedsverdi over 5 millioner kroner (nå 5,75). Eiendomsskatten ga kommunen en inntekt på rundt 1,5 milliarder kroner i fjor. Men innretningen på skatten har møtt mye kritikk fordi den ikke tar høyde for inntekt og bosted.

For eksempel vil en familie som bor på Høybråten slippe å betale eiendomsskatt, selv om familien har både stor bolig og høy inntekt, simpelthen fordi kvadratmeterprisen i området er relativt lav. En lavinntektsfamilie i en identisk bolig på Frogner i Oslo vest, derimot, der kvadratmeterprisen er nesten dobbelt så høy, vil bli krevd for eiendomsskatt (Frogner har for øvrig en høyere andel lavinntektsfamilier enn Høybråten).

Det betyr at en familie med lav inntekt kan få en betydelig økonomisk belastning dersom den bor i gal bydel. Da kan sykdom, konkurser eller andre uforutsette hendelser utløse et behov for å søke om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatten.

Men det er lettere sagt enn gjort.

En fersk evaluering avdekker store svakheter i kommunens arbeid med å informere, veilede og saksbehandle søknader om ettergivelse som er begrunnet med § 28 i eiendomsskatteloven.

Det første problemet folk støter på, er at det er vanskelig å finne ut av hvordan man søker og hvilke rettigheter man har. Det finnes ikke noe skjema en kan fylle ut, og det finnes heller ingen tydelige krav til dokumentasjon. Enkelte av sakene har tatt mer enn to år å saksbehandle.

Det er ikke godt nok.

Målet er selvsagt ikke flest mulig innvilgelser. Men loven er alt annet enn klar, den sier at det må foreligge «særlige grunner» eller være «særlig urimelig» å kreve inn hele skatten. Dermed er det i praksis opp til byrådspolitikerne å vende tommelen opp eller ned etter at Eiendomsskattekontoret og Byrådsavdeling for finans har opplyst saken.

Så langt ser det ut til at de har valgt å tolke loven strengt. I løpet av tre år er bare seks søknader om ettergivelse blitt innvilget. Det er mulig å argumentere med at det er bra, fordi aksepten for en skatt øker når mange må betale den. Men hvis det lave tallet skyldes dårlig informasjon, mangelfulle rutiner og byråkratisk sendrektighet, er ikke det noe byens innbyggere skal være nødt til å finne seg i.

  1. Les også

    Frp: Oslo må skrote eiendomsskatten etter milliardoverskudd

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Skattepolitikk
  3. Oslopolitikken
  4. Robert Steen

Aftenposten mener

  1. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Norwegian-ledelsen har fått mer enn den fortjener

  2. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: En lettelse for barn og unge

  3. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Norge må oppnå noe i Sikkerhetsrådet

  4. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Viktig ja til selvbestemt abort i Argentina

  5. LEDER
    Publisert:

    Lærdommer fra 2020: Åpenhet gir tillit

  6. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: La helsearbeiderne vaksinere hverandre