Aftenposten mener: En verden i ulage trenger FN
Presidentvalget i USA er like viktig for FN som valget av verdensorganisasjonens nye generalsekretær.
De forente nasjoners hovedforsamling i New York by startet mandag med den såkalte høynivåuken. Halve Manhattan er avstengt av sikkerhetsstyrker mens stats- og regjeringssjefer fra hele verden fyller møterom og korridorer i FN-bygningen.
De to som kan bli USAs neste president trekker like mye av delegatenes oppmerksomhet: Velger amerikanerne i november Hillary Clinton, som vil satse på FN og andre internasjonale organisasjoner? Velger de Donald Trump, som – dersom man skal ta hans uttalelser alvorlig – ikke vil gjøre det?
Som en mellomstatlig organisasjon kan FN i prinsippet ikke gjøre noe uten at alle er enige. I praksis koker det ned til at de fem stormaktene med vetorett i Sikkerhetsrådet må være i alle fall enige nok til at ingen nedlegger veto. Mektigst av de fem er USA, som kjent.
Fem råd til FNs neste generalsekretær | Børge Brende
FN fortsatt viktig
Verden fremstår som mer ute av lage enn på lenge, og det er lett å tenke at FN har havnet i bakleksen. Det stemmer hva for eksempel migrantkrisen angår, men på andre felt er FN viktig.
FNs fredsbevarende operasjoner får stadig større omfang og teller nå rundt 100.000 soldater, noe særlig mennesker i visse konfliktfylte afrikanske land nyter godt av.
I Libya går FN i bresjen for gjenoppbyggingen etter krigen. I Syria står FN sentralt i bestrebelsene på å få til våpenhviler og langsiktige løsninger.
FN spilte en viktig rolle da avtalen om å ta hånd om kjemiske våpen i Syria kom i stand i 2013. FN har en nøkkeloppgave i oppfølgingen av Iran-avtalen fra 2015, som skal gi kontroll med landets atomvåpenprogram.
Slik jobbet Norge for å endre FN-teksten og unngå forpliktelser om aldri å fengsle barn
Pådriver for klimaavtale
FNs avtroppende generalsekretær Ban Ki-moon var også sentral da kollapsen på København-toppmøtet i 2009 ikke ble et banesår for de internasjonale klimaforhandlingene. Han ble en pådriver for prosessen som endte i Parisavtalen i 2015. Her fikk han god hjelp av USAs president Barack Obama, som fikk Kina med på et minimum av klimaforpliktelser.
I oktober ventes den nye generalsekretæren å bli utpekt. Som vanlig gjelder det å finne en som ingen stormakter har for mye mot. Mange har ønsket at FN endelig skulle få en kvinne på topp, men Portugals tidligere statsminister António Guterres skal nå være favoritt.
Vel så viktig er det altså hvem som får nøkkelkortene til Det hvite hus.
Les flere av Aftenpostens lederartikler:
